Verdens flyktningdag: 75 år med beskyttelse – og et ansvar som fortsatt består

Leir for internt fordrevne nær Goma i Øst-Kongo.


På Verdens flyktningdag slutter vi oss til den globale oppfordringen om å styrke beskyttelsen for mennesker på flukt. I år markeres også 75‑årsjubileet for flyktningkonvensjonen av 1951 – et historisk løfte om at mennesker som flykter fra forfølgelse og vold aldri skal stå alene.

Konvensjonen ble vedtatt i kjølvannet av to verdenskriger, drevet frem av en kollektiv beslutning om at verden aldri igjen skulle vende ryggen til mennesker som søker trygghet. I dag er dette løftet mer aktuelt enn noen gang.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var 117,8 millioner mennesker tvangsdrevet ved utgangen av 2025 – omtrent én av hver sytti mennesker på jorden. Årets tema, «Inntil alle er trygge», understreker at trygghet ikke er et privilegium, men en grunnleggende rettighet.

Så lenge mennesker tvinges på flukt fra krig, klimaendringer eller forfølgelse, har vi et felles ansvar for å beskytte dem.

Et løfte under press

Flyktningkonvensjonen slår fast at mennesker som søker tilflukt ikke mister sine rettigheter eller sin verdighet. De har rett til trygghet, utdanning, arbeid og muligheten til å delta i samfunnet.

Men disse prinsippene er under økende press. Flere stater innfører:

  • lukkede grenser
  • avskrekkingspolitikk
  • eksternalisering av asylprosedyrer

Samtidig svekkes prinsippet om non‑refoulement – forbudet mot å returnere mennesker til fare. Dette setter allerede sårbare mennesker i enda større risiko.

Sudanske flyktninger på grensen til Chad
Caritas Mongo bistår flyktninger fra Sudan på grensen til Chad. (Foto: Caritas Mongo)

Krisene som driver mennesker på flukt

Dagens fordrivelseskrise er preget av langvarige og komplekse konflikter. Rundt syv av ti flyktninger kommer fra bare noen få land: Venezuela, det okkuperte palestinske territoriet, Ukraina, Syria, Afghanistan, Sudan og Sør‑Sudan.

Sudan er fortsatt verdens største interne fordrivelseskrise, med over ni millioner mennesker drevet fra sine hjem. I tillegg har den nylige eskaleringen i Libanon og Iran tvunget mer enn én million mennesker på flukt.

Caritas‑organisasjoner er til stede i mange av disse krisene og samarbeider med lokale kirker og lokalsamfunn for å gi husly, mat, beskyttelse og en lyttende tilstedeværelse.

Flyktninger omtales ofte som ofre – men deres historier er også fortellinger om motstandskraft, styrke og håp.

Besøk hos ukrainsk familie i Moldova som får kontantstøtte fra Caritas
Besøk hos ukrainsk familie i Moldova som får kontantstøtte fra Caritas. (Foto: AS/Caritas Norge)

Caritas’ oppfordring på Verdens flyktningdag

Caritas Internationalis oppfordrer:

  • Stater til å respektere sine forpliktelser under 1951‑konvensjonen og omsette dem i reell beskyttelse – ikke avskrekking.
  • Det internasjonale samfunnet til å sikre forutsigbar finansiering av humanitære operasjoner som støtter fordrevne mennesker og vertssamfunn.
  • Trossamfunn og sivilsamfunn til å bygge fellesskap preget av velkomst, inkludering og verdighet – der flyktninger kan gjenoppbygge livene sine og bidra til samfunnet.

Felles ansvar inntil alle er trygge

Så lenge mennesker tvinges på flukt, består vårt kollektive ansvar. På 75‑årsjubileet for flyktningkonvensjonen står Caritas fast i sitt humanitære oppdrag: å beskytte menneskeverdet, styrke håp og bygge fellesskap der alle kan leve i trygghet.

Inntil alle er trygge, er ikke arbeidet gjort.