Gjennomføringen av lokalvalget i Colombia 29. oktober blir en viktig test for regjeringens ambisiøse fredspolitikk «Paz Total».

Så langt har ikke konfliktene mellom landets mange væpnede grupper opphørt, og befolkningen bærer de humanitære konsekvensene. En ny rapport viser også at landet fortsatt er verdens farligste for menneskerettighetsforkjempere.

De siste månedene er det, blant annet med norsk støtte, inngått våpenhviler med landets to største gerilja-grupper – ELN og EMC-FARC (også omtalt som FARC-dissidentene). I tillegg har regjering gjort viktige fremskritt i forhandlingene med andre væpnede grupper, bl.a. i Buenaventura, Quibdo og Medellín. Det har resultert i en nedgang i drapsraten i disse byene på 40 til 60 prosent.

Men sikkerhetssituasjonen er fortsatt uholdbar flere steder i landet. For selv om våpenhvilene reduserer kampene mellom geriljaene og sikkerhetsstyrkene, fortsetter trefningene gruppene imellom. Lykkes man ikke med å få ned voldsnivået, risikerer man at lokalvalget bli det voldeligste på over 20 år. Mye står derfor på spill, ikke bare for fredsprosessen, men også for landets demokratiske utvikling.

Landreform

Da Gustavo Petro overtok makten som landets første president fra venstresiden i august 2022 lovet han å iverksette målene i fredsavtalen, som ble inngått med FARC-geriljaen i 2016. Særlig den delen av avtalen som handler om landreform, det vil si en mer rettferdig fordeling av jordbruksland. I motsetning til den forrige, støtter Petro-regjeringen arbeidet med overgangsrettferdighet, der formålet er å stille de ulike partene i konflikten til ansvar, få frem stemmene til ofrene og gjenopprette rettferdighet. Anbefalingene i sannhetskommisjonens rapporter vil legges til grunn i det videre fredsarbeidet.

Miljø og fred henger sammen

Med den nye regjeringen har Colombia også fått sin aller første nasjonale utviklingsplan som er basert på innspill fra befolkningen. Planen viser at fred, matsikkerhet, landsbyutvikling og miljøspørsmål henger sammen, og må løses sammen. Derfor har reduksjon i avskoging høy prioritet i regjeringen. Ifølge landets miljødepartement var det en nedgang på nesten 30 prosent i 2022 sammenliknet med året før, og det ser ut til at resultatet blir enda bedre i år. Den største reduksjonen fant sted i geriljakontrollerte områder. Dette viser at den bare kan stanses ved å finne politiske løsninger for de væpnede konfliktene. Og fredspolitikken har større forutsetning for å lykkes dersom naturresursene forvaltes bærekraftig. Dette legges til grunn i de nye fredsforhandlingene.

Kirken som fredsbygger

Folk og lokalsamfunn involveres i de nasjonale og regionale dialogene for å sikre forankring og støtte i fredsarbeidet. Her spiller den katolske kirken og Caritas en viktig rolle. I løpet av valgkampen har for eksempel Caritas, med støtte fra Utenriksdepartementet og den norske ambassaden, tilrettelagt for en rekke møter mellom lokalbefolkningen og kandidatene som er på valg i noen av landets mest voldsherjede områder. Temaer som varig fred, matsikkerhet, skogbevaring og landreform har blitt satt på den politiske agendaen, med mål om å bidra positivt i gjennomføringen av fredsavtalen.  

Kirken er til stede i de fleste formelle og uformelle møtene mellom de væpnende gruppene og regjeringen, og i lokalsamfunnene i de mest konfliktherjede områdene i landet. På kort sikt, er formålet å redusere voldsnivået og de humanitære lidelsene, men på lengre sikt åpner de ulike fredsforhandlingene også nye muligheter for myndighetene til å gjennomføre sin utviklings- og miljøpolitikk.

Utfordringene er store, men regjeringens fredsvilje og lokale organisasjoners mot og standhaftighet gir grunn til håp. Caritas Norge vil fortsette å støtte Colombia på veien mot varig fred og et mer rettferdig samfunn.