Vi utfordret norske partier: Virker bistand, ja eller nei?
Mangler nordmenn tro på effekten av bistand?
Da kunnskapsdirektør i Norad, Håvard Mokleiv Nygård, skulle holde et innlegg på Caritas Norges bistandsdebatt i Arendal forrige måned, følte han et behov for å slå fast det følgende:
— Bistand virker.
Begrunnelsen for å slå fast dette er at tidligere undersøkelser har vist at flere tviler på effekten av bistand, selv om støtten til bistand i folket holder seg stor (de siste SSB-tallene er riktignok fra 2021). Nygård er redd for at forestillingen om at prosjektene ikke fungerer, på sikt vil undergrave den folkelige oppslutningen rundt bistand. Denne bekymringen deles til fulle av organisasjoner som Caritas Norge.
— Dersom påstanden om at bistand ikke virker, får bre om seg, så risikerer vi at nordmenn ikke lenger ser poenget med å fortsette å investere i utvikling. Det vil få alvorlige, i mange tilfeller fatale, følger for svært mange mennesker i fattige land, sier generalsekretær i Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys.
Den globale bistandsordenen er rasert. Derfor er norsk bistand viktigere enn noensinne
Ingrid Rosendorf Joys
Behov for en tydelig avklaring fra partiene før valget
Mandag 8. september er det stortingsvalg. Og verden har endret seg dramatisk siden forrige gang nordmenn gikk til valgurnene.
— Den globale bistandsordenen er rasert. Derfor er norsk bistand viktigere enn noensinne, og norske velgere trenger et klart svar fra politikerne på hvorvidt de har troen på bistand, eller ikke. Den avklaringen har vi nå fått, sier Rosendorf Joys.
Nesten alle partier mener at bistand virker
De fleste partier er tydelige på at bistand virker, selv om man har ulike syn på hva som skal prioriteres. Alle svarene kan leses her.
Høyre hevder imidlertid at det ikke lar seg gjøre å finne resultatene av de alle fleste bistandsprosjektene.
— I 2024 finansierte Norge ifølge Norads resultatportal 1869 prosjekter. 21 av dem har rapportert resultater i portalen. For 1848 av dem er det altså ikke mulig for skattebetalerne å gjøre seg opp en mening om innsatsen fungerer etter hensikten, svarer Erna Solberg/Høyre.
Bistandsekspert, Øyvind Eggen, mener at rapporteringen både eksisterer og er tilgjengelig, selv om man ikke nødvendigvis finner den i resultatportalen som Høyre i sin tid opprettet.
— Det er mulig for skattebetalere å gjøre seg opp en mening om de 1848 prosjektene. Det er bare å be om innsyn i resultatrapportene, og i veldig mange tilfeller finnes også evalueringer. Det finnes dokumentasjon på hvert enkelt prosjekt.
Frp: Bistand virker ikke
Ett parti er helt tydelige på at bistand ikke fungerer.
— Dersom hensikten er å hjelpe land ut av vedvarende fattigdom, virker ikke bistand, svarer Morten Wold, utenrikspolitisk talsmann i Frp.
— Til tross for 60–70 år med norske og internasjonale bistandsmilliarder ser vi ikke den effekten at landene som mottar bistand etter hvert blir selvstendige og ikke trenger bistanden lengre, fortsetter han.
Snarere gjør bistandsbransjen skade, mener Wold og Frp.
— Tvert imot ser vi en bistandsindustri som bidrar til å opprettholde strukturer som skaper avhengighet, og det er ofte umulig å dokumentere hvor bistandspengene havner.
Påstanden fra FrP om at bistand virker ikke, fordi mange land fortsatt trenger bistand, er omtrent like logisk som å si at «politiet virker ikke fordi det fortsatt finnes kriminalitet».
øyvind Eggen
Hans Jacob Huun Thomsen, fra partiet Venstre og tankesmien Civita, mener dette simpelthen ikke stemmer.
— Bistand alene fører selvsagt ikke til at et helt land kommer varig ut av fattigdom. Men uavhengig forskning viser klart og tydelig at bistand bidrar til mindre fattigdom, bedre helse og utdanning, nasjonal vekst og andre gode formål. Påstanden om at bistand ikke virker, er derfor helt uten grunnlag, sier Hans Jacob Huun Thomsen fra Venstre og tankesmien Civita.
Også Øyvind Eggen mener Frp opererer med nokså ekstreme suksesskriterier for bistand.
— Det er jo hyggelig at Fremskrittspartiet synes å være blant de som har størst forventninger til bistand. Å tro at norsk bistand alene skal føre mange land, med mange hundre millioner mennesker, ut av fattigdom, viser mye mer tiltro til bistand enn hva noen bistandsorganisasjon har.
Skulle man forvente like ekstreme resultater på andre felt, ville det skapt utfordringer, mener Eggen. Han minner om at mange tidligere mottakerland er blitt uavhengige av bistand, noe Wold ikke nevner, men mener likevel at logikken ikke holder mål.
— Påstanden fra FrP om at bistand virker ikke, fordi mange land fortsatt trenger bistand, er omtrent like logisk som å si at «politiet virker ikke fordi det fortsatt finnes kriminalitet». Norsk bistand har reddet hundretusener av menneskeliv, skapt bedre framtid for millioner, og bidratt til litt bedre utvikling i mange land, men vil ikke alene kunne løfte hele land ut av fattigdom.
Flere har gått fra å være mottagere til bistandsytere
— Listen over land som er gått fra å være fattige til å bli mellominntektsland, er ganske lang. Forskningen peker på at bistand totalt sett har bidratt til dette, sier Rosendorf Joys.
Sør-Korea, som mottok bistand mellom 1945-1995, er nå ett av et fåtall land som faktisk øker sine bistandsbudsjetter mens de fleste andre land kutter. Rosendorf Joys har sett denne overgangen fra mottager til bistandsyter på bakkenivå i Nord-Uganda.
— Caritas Uganda har, med støtte fra norske skattebetalere, gjennom Norad, bidratt til at landsbyer i Nord-Uganda har fått hjelp til å skape et økonomisk overskudd gjennom landbruksforbedringer og fiskeoppdrett. Disse midlene brukes til å investere i nye forbedringer, men noe av dette overskuddet samles nå også inn for å hjelpe andre landsbyer.
Rosendorf Joys mener Frp har rett i at man må tenke nytt om bistand.
— Pengene må i større grad gå direkte til mottakerlandene, og til prosjekter som ledes og drives av menneskene som bor der og som vet hvor skoen trykker.
Lenker: