I fjellene som følger Neiva‑elven ligger Algeciras – kjent som «Huilas spisskammer». Et område rikt på naturressurser og jordbrukstradisjoner, gjennomsyret av duften av colombiansk kaffe. Men den interne væpnede konflikten har satt dype spor i lokalsamfunnet. 

I sentrum, i området Palacio, bor Myriam Moreno. Hun er født i Ortega, Tolima, men har bodd i Algeciras siden hun var tre år gammel.

– Jeg er fra Algeciras, sier hun stolt. I dag er hun husmor og en aktiv leder i lokalsamfunnet.

I 2021 ble Myriam invitert av venner i kirken til å delta i aktiviteter gjennom fredsprogrammet til Caritas Colombia. Hun husker godt hvordan det begynte.

– Først var jeg sjenert og redd for å snakke. Men litt etter litt lærte jeg, deltok mer – og ble trygg.

Myriam giftet seg svært ung og fikk seks barn. Ekteskapet var preget av vold, og hun fikk verken delta i fellesskapet, jobbe eller ta egne beslutninger. Etter 21 år tok hun et modig valg. Hun forlot mannen og begynte å forsørge barna alene – blant annet gjennom hardt arbeid på ulike gårder.

Involverer datteren i arbeidet

Fredsprogrammet har vært avgjørende for Myriam. Selv sier hun:

– Denne prosessen har latt meg føle meg hørt, dele erfaringer og lære av andre. Den har styrket ønsket mitt om å bidra til fred i lokalsamfunnet.

Der hun tidligere ikke våget å snakke, er hun nå en tydelig stemme. Som 62‑åring deltar hun aktivt i ulike initiativer og har blitt en sentral leder i flere prosjekter.

Hun deler lærdommene sine med Emilia og tar henne med på møter, slik at også neste generasjon kan vokse gjennom trygghet og deltakelse.

Drømmer for fremtiden

For Myriam betyr fredsarbeidet å bidra med respekt, kjærlighet og aktiv lytting. Hun er del av komiteen bak Festivalen for liv og fred. Dette er et initiativ som viser frem Algeciras som mer enn et konfliktområde, og et sted fullt av liv, fellesskap og verdifulle mennesker.

Hun drømmer om et lokalsamfunn preget av ro, muligheter og velvære for alle.

Selv om hjemmet hennes har utfordringer med vann- og elektrisitetsforsyning, er hun takknemlig for å ha et sted å bo. Hun drømmer om et hus omgitt av dyr. Emilia drømmer om å utvikle et produktivt prosjekt – inspirert av workshopene til Caritas Colombia – som hun en dag vil gi videre til bestemoren, slik at Myriam kan bli selvforsynt.

Fred og ro

Det har vært en lang prosess å lege sårene etter et liv preget av vold og fordrivelse. Men i dag beskriver Myriam seg som en lykkelig og fredelig kvinne. Hun har gjenvunnet stemmen, friheten og selvtilliten som en gang ble tatt fra henne.

– Denne prosessen kan oppsummeres i to ord. Fred og ro. Den har latt meg uttrykke meg, føle meg hørt og verdsatt. For det er jeg dypt takknemlig.