Høyre har nylig sikret stortingsflertall for to viktige tiltak med mål om å bekjempe lønnstyveri og styrke den juridiske hjelpen til ofrene. Dette er et stort steg i riktig retning.

Ett av dem er forslaget om statlig lønnsinnkreving i lønnstyverisaker. Lønnsinndrivelsesprosessen er i dag tungrodd og krevende for ofrene, som ofte mangler ressurser og kompetanse til å drive inn tilbakeholdt lønn. Caritas er derfor svært positive til forslaget om at staten skal overta innkrevingen av åpenbare lønnskrav. Dette vil gjøre det langt vanskeligere for useriøse arbeidsgivere å unnslippe ansvar, da de vil stå overfor staten som en sterk motpart, i stedet for den enkelte arbeidstaker. Staten som kreditor vil utvilsomt utjevne maktbalansen mellom utsatte arbeidstakere og kriminelle arbeidsgivere.

Lønnstyveri er en alvorlig form for arbeidslivskriminalitet som særlig rammer sårbare utenlandske arbeidstakere uten økonomisk sikkerhetsnett og tilgang til viktige velferdsordninger. Når lønnen uteblir, blir konsekvensene ekstra alvorlige. I 2023 håndterte Caritas Norges rettshjelpsteam 1 284 juridiske henvendelser, og avdekket 165 alvorlige tilfeller av arbeidsutnyttelse. Lønnstyveri var en gjenganger. Dette viser tydelig behovet for effektive tiltak mot lønnstyveri.

Kontrakt fra første dag

I våre innspill til Stortinget har vi understreket viktigheten av flere av tiltakene Høyre har fremmet. Ett av dem, som ikke har fått flertallets stemmer ennå, er krav om arbeidskontrakt fra første dag. Dette er helt nødvendig for å sikre notoritet rundt arbeidsforholdene. Dette støtter vi fullt ut. I tillegg mener vi at brudd på regelen bør medføre sanksjoner, som overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet. Dette vil ha en preventiv effekt og redusere muligheten for at arbeidsgivere kan utnytte sårbare arbeidstakere.

Digital løsning for dokumentasjon

Videre ser vi behovet for en digital løsning for registrering av arbeidskontrakter og arbeidstid. Manglende dokumentasjon er en stor utfordring i saker om lønnstyveri. En slik løsning vil sikre at både arbeidstakere og myndigheter har oversikt over arbeidstiden, noe som er avgjørende for å bevise lovbruddet. Arbeidsgivere plikter å føre oversikt over arbeidstiden, men denne brytes ofte. En digital løsning kan bidra til bedre etterlevelse av loven og gi arbeidstakere en verifiserbar dokumentasjon av deres arbeidstid.

Lavterskeltilbudene må styrkes

Det andre forslaget opposisjonen har fått flertall for er å sikre ofre for lønnstyveri rettshjelp. Et alternativ som er nevnt er å innlemme saker om lønnsinndrivelse i ordningen for fri rettshjelp. Dette vil gjøre det mulig for sårbare arbeidstakere å ivareta deres rettigheter og mulighet til å stå imot utnyttelse.

Her skulle vi imidlertid gjerne også sett en større satsning på bistandstiltak. Ofre for lønnstyveri har et stort behov for hjelp, inkludert juridisk bistand, midlertidig økonomisk støtte, botilbud og til å finne nytt arbeid. Myndighetene må utvikle en helhetlig exit-strategi som inkluderer disse tiltakene. Lavterskeltilbudene må opprettholdes og styrkes. Dagens tilbud er underfinansiert, og mange får ikke den hjelpen de trenger. Caritas fungerer som en brobygger til offentlige tjenester, og ser daglig behovet for flere ressurser til denne typen bistand.

Vi applauderer opposisjonens innsats for å styrke rettighetene til de som rammes av lønnstyveri. Dette er viktige skritt mot å sikre rettferdighet og beskyttelse for arbeidstakere i Norge. Vi håper tiltakene vil bidra til en bedre og tryggere hverdag for alle arbeidstakere, og vi ser frem til å fortsette samarbeidet med myndighetene om å bekjempe arbeidslivskriminalitet.