Det er bra at regjeringen leverer på løftet om 1 prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand i revidert nasjonalbudsjett. Men det er fortsatt for lite til å dekke rekordhøye humanitære behov.

I revidert foreslår regjeringen et rekordstort bistandsbudsjett på 58,5 milliarder kroner, med en økning på 1,8 milliarder kroner fra året før. Pengene vil blant annet gå til å dekke inn utgifter knyttet til bosetting av ukrainske flyktninger.

– Regjeringen leverer på løftet om 1 prosent til bistand i revidert, og viser at de tar ansvar etter å ha kommet for kort foregående år. Men fortsatt er det Ukraina og Norge som blir de største mottakerne av norsk bistand. Prioriteringer i nærområdet går på bekostning av verdens fattigste også i år. Dette er for lite ambisiøst når de globale humanitære behovene er rekordhøye.

Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Ifølge Verdens matvareprogram lever 258 millioner mennesker på randen til sult. FN anslår at 339 millioner mennesker ha behov for humanitær hjelp og beskyttelse i 2023.

– De humanitære lidelsene skapt av krigen har en enorm kostnad, også økonomisk. Behovet for bistand har aldri vært større, og slik vil det være i flere år fremover. Global uro fordrer økte investeringer som bidrar til en mer stabil verden. Som et lite land i Nord er det i vår egeninteresse.

Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Regjeringen foreslår å flytte ansvaret for humanitær bistand fra utenriksministeren til utviklingsministeren.

– Det er et interessant grep for å skape mer helhetlig innsats i en tid der behovene øker.

Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge