Kampen for å sikre mat er utmattende

George Antone, administrasjonssjef for Caritas Jerusalem i Gaza

De siste seks månedene har George Antone, administrasjonssjef for Caritas Jerusalem i Gaza, kona Nisreen og deres tre barn, søkt tilflukt hos den hellige familie-katolske kirke.

Da Al-Rimal-distriktet i Gaza by ble mål for bombene måtte de flykte fra leiligheten som lå like i nærheten.

Den var vårt varmeste og vakreste sted, men er nå ødelagt. Kona og min eldste datter brøt samme da de fikk vite det, forteller George.

For hver dag som gikk, kom det stadig flere familier som søkte beskyttelse i kirkerommet, og nå teller de 500 personer. Til tross for risikoen valgte de å bli.

Vår plass er i Gaza, sier George, som sammen med de andre gjør det de kan for å bevare den kristne tilstedeværelsen i Gaza.

Etter tapet av hjemmet, fant George og familien styrke i sin tro.

Vi velger livet, men er omringet av døden. Livet i kirkerommet føles som en balanse mellom overlevelse og solidaritet. Daglige rutiner, inkludert messer, bønner og omsorg for de skadde, gir et snev av orden midt i usikkerheten. Imidlertid er mangelen på viktige forsyninger som mat, vann og medisiner en konstant utfordring.

Da konflikten raste inn i det nye året, ble situasjonen stadig mer alvorlig.

Kampen for å sikre vårt daglige brød er utmattende … Livet er ødelagt her. Vi gjør alt i vår makt for å gi barna trygghet og beskyttelse, og forteller dem at vi elsker dem over alt annet.

George Antone, administrasjonssjef for Caritas Jerusalem i Gaza

Men til tross for den ekstreme situasjonen, klamrer ekteparet Antones seg til håpet, og henter styrke i troen og støtten i samfunnet.

For første gang lager vi nattverdsbrødet med egne hender. Vi er fast bestemt på å bevare den kristne tilstedeværelse i Palestina. Dette er vårt hjemland.

George Antone, administrasjonssjef for Caritas Jerusalem i Gaza

Georges historie er et bevis på at hardt prøvede mennesker kan finne styrke til å stå i ekstreme situasjoner. Midt i kaoset og fortvilelsen krigen skaper fortsetter han og familien dagliglivet – stående som et fyrtårn av håp.