Alle har rett på beskyttelse

Ung afrikansk gutt ser på måker som flyr på himmelen

Måten vi har tatt imot flyktninger fra Ukraina på har vist oss at der det er politisk vilje, finnes det også en vei.

Mandag 20. juni markeres verdens flyktningdag. I den anledning oppfordrer Caritas beslutningstakere i Norge og resten av Europa til å sikre trygge fluktruter, verdig mottakelse og støtte til integrering for alle mennesker som søker beskyttelse, uavhengig av opprinnelsesland.

I 2022 har mer enn 100 millioner mennesker – rundt én prosent av verdens befolkning blitt fordrevet fra sine hjem på grunn av konflikt, vold, menneskerettighetsbrudd og forfølgelse i land som Etiopia, Burkina Faso, Myanmar, Nigeria, Afghanistan, Ukraina, DR Kongo eller Colombia. Allerede ved avslutningen av 2021 var antallet mennesker som var tvunget på flukt rekordhøyt: 89,3 millioner. Det er dobbelt så mange som for ti år siden. Av disse flyktet 27,1 millioner til et annet land, mens 53,2 millioner var såkalt internt fordrevne, det vil si på flukt i eget land.

En gruppe migranter skimtes bak et piggtrådgjerde
Slipper ikke inn: Murer og gjerder ved grensene i Europa kan ikke bli normen, skriver Skretteberg. (Foto: Shutterstock)

Livsfarlig flukt

Å bestemme seg for å forlate hjemmet sitt, er ikke en enkel beslutning. Ofte handler det om å overleve og livet som flyktning er ikke lett. Mange flyktninger lever i livsfarlige situasjoner eller har spesielle behov, som gjør at de ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i de landene hvor de har søkt tilflukt. Samtidig har de på grunn av vedvarende konflikt, krig og forfølgelse heller ikke muligheten til å vende hjem. I slike tilfeller er det behov for gjenbosetting i et trygt tredjeland. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) identifiserer hvert år mennesker som har behov for slik gjenbosetting, såkalte overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktning eller FN-flyktning.

Global solidaritet

Gjenbosetting er et viktig verktøy for å gi beskyttelse til de mest sårbare flyktningene. Men det er også en effektiv ordning for ansvarsdeling mellom land og en måte å vise solidaritet, både med folk på flukt og med de landene som mottar flest flyktninger.

Antallet flyktninger som FN mener har behov for gjenbosetting er langt høyere enn antallet mottakerlandene er villige til å ta imot. I fjor anslo FN at 1,4 millioner mennesker hadde behov for gjenbosetting, men bare fire prosent av disse fikk anledning til å starte på nytt i et tryggere land. Land i Europa tok imot til sammen 21 000 kvoteflyktninger.

Vi oppfordrer Norge og andre europeiske land til å ta imot flere kvoteflyktninger og etablere andre alternative trygge og lovlige måter å komme seg til Europa på. Dette er et spørsmål om global solidaritet. Land nær konfliktsoner har tatt imot nesten 90 prosent av verdens fordrevne i årevis, til tross for at de selv har store utfordringer som har blitt forverret av økende sult knyttet til krigen i Ukraina.

Må ikke bli normen

Murer og gjerder ved grensene kan ikke bli normen. Mennesker på flukt skal ikke oppfattes som en trussel, og pushback-aksjoner (der flyktninger tvinges til å snu), ved våre grenser må stoppe umiddelbart.

Den enestående responsen og den umiddelbare politiske solidariteten Norge og resten av Europa har vist overfor de som flykter fra krigen i Ukraina, gir håp om at bare den politiske viljen er til stede, så er vi i stand til å gjøre en ekstraordinær innsats for å lette flyktningers tilgang til beskyttelse og hjelpe dem i gang med livene sine i landene de kommer til. Dette er i tråd med europeiske verdier.

En flyktning er en flyktning, uansett opprinnelsesland og nå er i alle fall ikke tiden for å nedskalere Europas forpliktelser til å gi flyktninger beskyttelse.