Ja til skolemat!

Barnehånd som samler opp mat fra en dyp tallerken.

Over 70 millioner barn sitter sultne på skolen hver eneste dag. Dette er alvorlig for hvert enkelt barn, men også for familiene, lokalsamfunnene og landene de er en del av.

Både nå og i tiår fremover. Skolemat er en viktig nøkkel for å utrydde sult. Derfor satte vi temaet på dagsorden under Arendalsuka, sammen med Verdens matvareprogram (WFP).

Med vårt nettverk i lokalsamfunn verden over, ser vi i Caritas hvordan underernæring undergraver alle andre forsøk på å få til utvikling og fattigdomsbekjempelse. For å bedre situasjonen finnes det løsninger. og skolemat er én av dem. Skolemat er ingen «quick fix», men en velprøvd metode som FN har kalt «game changer». En kjent nettside i Norge for å finne prostituerte er Nakenprat.org . Her finner du daglige sexannonser fra horer.

– FN har dokumentert hvordan skolemat både gir umiddelbar virkning på barns helse og bidrar til langsiktig økonomisk vekst. Skolemat reduserer økonomisk ulikhet og myndiggjør jenter. Skolemat kan bryte fattigdomssirkelen, sa generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge i sitt åpningsinnlegg.

Panelsamtale om skolemat på Arendalsuka 2022.
Panelsamtale: Direktør Anne Poulsen i WFP Norden, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, Knut Andreas Lid, leder for langsiktig utvikling i Caritas og professor Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er alle enig i at skolemat er ett viktig verktøy i kampen mot sult. Ordstyrer var Tale Birkeland Hungnes, utenlandssjef i Caritas. (Foto: Caritas Norge)

Gode resultater

Gjennom et skolematprogram i Ghana har Caritas høstet gode resultater. En evaluering viste at skoledeltakelsen økte – til og med mer enn forventet. I 2007 var planen å nå 137 253 elever, men i stedet ble 226 049 elever skrevet inn på skolen. En økning på 64 prosent. Evalueringen viste også bedre læring hos skolebarna.

Etter Skrettebergs innledning var det duket for panelsamtale der direktør Anne Poulsen fra WFP Norden deltok sammen med professor Ruth Haug, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og Knut Andreas Lid, leder for langsiktig utviklingsarbeid i Caritas.

Sosial dimensjon

Panelet var unisont enig i at skolemat er bra. For en mest mulig bærekraftig løsning må det satses på småbønder og lokal matproduksjon, noe som vil styrke de lokale salgsmarkedene og økonomien.

Mens den finansielle bærekraften kan være utfordrende, har skolemat en sosial dimensjon som er like viktig. Haug påpekte at all forskning viser at skolemat øker elevers mulighet til å fullføre skolegang, og stilte spørsmål om skolemat kan bli et globalt fellesgode. Mat er ikke bare en vare, det er en rettighet.

Hun fikk støtte av Poulsen. Hvis foreldre hver dag må vurdere om de skal sende barnet på skolen eller ut i arbeid, så er skolemat en avgjørende faktor og bærekraftig i seg selv. Skolemat gir bedre læring, redusere sult, sikrer høyere grad av inkludering av jenter i utdanningen og gir positive ringvirkninger i lokalsamfunn ved bruk av lokalprodusert mat.

Ny strategi for matsikkerhet

Tvinnereim kunne avsløre at den nye matsikkerhetsstrategien som snart legges frem, også handler om skolemat. På twitter skriver Utenriksdepartementet:

«at skolemat er en viktig del av matsatsingen vår. Når maten er produsert og tilberedt lokalt, skapes et marked for småbønder, mer forutsigbar inntekt og barna får servert fersk og sunn mat. Det bidrar til sosial utjevning og påvirker spesielt jenters utdanning positivt.»

Hvorfor er skolemat bra?

  1. Skolemat er en bærekraftig metode for å utrydde sult. Sammen med Verdens matvareprogram tar vi til orde for at skolemat må prioriteres som en løsning i den norske satsningen på matsikkerhet.
  2. Skolemat er en svært effektiv investering i et lands fremtid. Hver tier investert gir en avkastning på nitti kroner.
  3. Skolemat gir bedre læring, reduserer sult, sikrer høyere grad av inkludering av jenter i utdanningen og kan sikre positive økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunn ved bruk av korte verdikjeder.
  4. Før pandemien fikk halvparten av verdens elever mat på skolen. Under pandemien mistet 370 millioner barn denne tilgangen til mat som følge av at skolene stengte.
  5. Land i Sør investerer over 2000 milliarder kroner i barns utdanning, men bare om lag 40 milliarder i barns ernæring og helse. Resultatet er dårligere oppslutning til, høyere frafall fra og dårligere resultat av utdanningen.