Ber om hastetiltak

Bilde viser utsnitt av en person som sitter og spiser med hendene fra en skål med litt mat oppi.

Afrikas Horn og Sahel trues av tørke og hungersnød. Hjelpebehovet er langt større enn det FN har satt av til formålet, skriver Caritas Afrika i en uttalelse og ber om hastetiltak.

Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot krigen i Ukraina, står millioner av mennesker i Burkina Faso, Niger, Mali, Nigeria, Sør-Sudan, Etiopia og Kenya overfor tørke og hungersnød. I Etiopia, Somalia og Kenya har 12 – 13 millioner mennesker behov for akutt mathjelp som følge av tørken.

Status for hjelpearbeidet er tema i et FN-møte 26. april. Det som opprinnelig skulle være en løftekonferanse, er nedgradert til en rundeborddiskusjon. På forhånd har FN kunngjort at 30 millioner dollar vil gå til formålet, men dette er langt fra nok. Med unntak fra USA, har ingen andre store givere gitt løfter om å øke deres støtte.

Gutt bærer en vannkanne på hodet gjennom en flyktningleir nord i Nigeria
Gutt bærer en vannkanne på hodet gjennom en flyktningleir i Borno, nord i Nigeria. (Foto: Sam Phelps/CRS)

Caritas krever følgende prioriteringer:

  1. Ta tak i finansieringsgapet. Ifølge tall fra slutten av mars er kun 3 prosent av FNs totale humanitære pott for 2022 på 6 milliarder dollar satt av til Etiopia, Somalia og Sør-Sudan.
  2. Støtt lokal ledelse i kriseresponsen. For å sikre at flere mennesker nås må den humanitære hjelpen kanaliseres gjennom nasjonale og lokale organisasjoner som har tilstedeværelse og tillit i lokalsamfunnet. I de berørte landene har nasjonale Caritas-organisasjoner fremhevet viktigheten av økt langsiktig finansiering for effektivt å kunne håndtere matusikkerhet og relaterte problemer. Et konkret eksempel er tilskuddene fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) som deles ut for tre – fire måneder av gangen. Tid som kunne vært brukt på å styrke den lokale matsikkerheten går med til å skrive søknader om mer tilskudd.
  3. Ta tak i de underliggende årsakene til hungersnød og støtte samfunnets motstandskraft på lengre sikt. Konflikt, klimaendringer og svake styringssystemer påvirker matsikkerheten, og øker risikoen for tørke og hungersnød. Det er ingen raske eller enkle løsninger på disse utfordringene, men vi kan ikke fortsette å «plastre» såret med kortsiktige løsninger. Behovet for mer langsiktige tiltak er stort. Langsiktig og lokalisert finansiering gir mer forutsigbarhet og tilpasning til lokale behov helt konkret, i samarbeid med lokale myndigheter og lokale organisasjoner.


– For å gjøre lokalsamfunn bedre rustet til å håndtere tørke og hungersnød kan vi bl.a. vise til gode resultater ved bruk av låne- og sparegrupper. Det gir småbønder mulighet til å investere i egen avlinger og bygge nettverk. Når de i tillegg kan selge og kjøpe lokalprodusert mat på markedet, heves også den generelle levestandarden i området.

generalskretær martha skretteberg i caritas norge

Hun viser også til at utdeling av lokale frøsorter og landbruksredskap i kombinasjon med opplæring i moderne og mer effektive landbruksteknikker er viktige tiltak. Det samme er opplæring i hvordan lokalbefolkningen kan forutse og planlegge for mulige kriser som flom og tørke.