Mor, søster, kriger

Dammika ble født inn i en fattig familie med foreldre som konstant jobbet for å få mat på bordet. Livet var tungt, og hun lærte tidlig å sette seg selv til siden for andre. 

Hun har to yngre brødre som begge ble født syke – de kan hverken gå eller snakke, og trenger hjelp døgnet rundt. Familien hadde ikke tilgang på rullestol, så Dammika måtte ofte bære brødrene i armene eller på ryggen. Deres smil, til tross for at de ikke kunne si noe, var det som fikk henne til å holde motet oppe i den vanskelige situasjonen. 

Siden familien var svært fattige, måtte Dammika slutte på skolen i 10. klasse. Hun hadde drømmer, men de måtte settes på pause for langt viktigere ting, som å få mat på bordet. 

Da hun fylte 18 år, fant hun kjærligheten. Hun giftet seg og fikk 3 barn, én datter og to sønner. Alle ble født friske, men med tiden viste det seg at begge sønnene hennes også var syke, slik som brødrene. Familiens situasjon gikk fra vondt til verre, og ekteskapet begynte å rakne.  

Dammika hadde ikke noe valg, hun måtte finne en jobb hvor hun tjente bedre. Hun reiste til Midtøsten for å jobbe som vaskehjelp. Hun sendte alle pengene hun tjente tilbake til Sri Lanka, med håp om en bedre fremtid for barna sine. Men, mens hun var borte, forlot plutselig ektemannen familien.  

Hun måtte derfor reise tilbake til Sri Lanka, knust, sveket og redd. Hun hadde nå hverken en partner eller en stabil inntekt. Hun måtte ta hvilken som helst jobb hun kunne finne i området, og arbeidet til og med på et tidspunkt som gruvearbeider. Hver dag var en kamp, og hver natt ba hun for at de skulle overleve den neste.  

Vendepunktet kom da Caritas kom inn i livet hennes. Hun fikk opplæring innen klimasmart jordbruk, husdyrhold, kompostering og økologisk hagebruk. Dette var ikke bare kunnskap, det var håp. 

Med en liten flekk jord og mye pågangsmot, lagde hun sin egen kjøkkenhage. Hun begynte å dyrke grønnsaker for å fø familien, og solgte det hun hadde til overs til naboene. Det var ikke mye, men det var hennes.  

Hennes brødre og sønner fant også glede og mening gjennom programmene som Caritas tilbød. De smilte igjen. De beveget seg igjen. De følte seg sett. 

I dag er hagen hennes mer enn bare en hage. Den er et symbol på kampen hun har vært gjennom, på hennes smerte og hennes drømmer. Dammika ber aldri om mye, bare styrke til å fortsette og om å få se familien sin smile. Hun er mer enn bare en mor og en søster – hun er en kriger.  

Les om årets fasteaksjon HER

Vipps til 93082
Gavekonto: 8200 01 93433 (merk med faste)

Og du? Vi har alltid behov for nye faste givere. En fast månedlig inntekt gir oss og våre partnere større trygghet, og mer stabilitet i arbeidet vi tilbyr. Du kan lese mer om å bli fast giver HER.

Takk for at du bryr deg!