Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot andre steder, lever 9,6 millioner venezuelanere med humanitære behov. Én av tre er rammet. Rundt 60 prosent av befolkningen lever med underernæring.  

Landet som en gang hadde Latin‑Amerikas høyeste befolkning, ser nå økende veksthemming blant barn. Inflasjonen er ekstrem. Minstelønnen er tre kroner i måneden. Mat finnes, men prisene er uoppnåelige for de fleste. Underernæringen vil prege landet i generasjoner. 

Offentlige tjenester har i praksis kollapset: 

• 90 % av helseinstitusjonene mangler medisiner. 
• 97 % av sykehusene mangler fungerende vann og sanitær. 
• Pasienter må selv stille med hansker, sprøyter og sengetøy. 

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys besøkte landet i mai, og forteller: 

– I Caracas finnes det små lommer av privat velferd – generatorer og brønner, men for folk flest er hverdagen preget av mørke, tørke og fravær av grunnleggende tjenester. 

Lokalt ledet utvikling i praksis

Midt i krisen finnes det en kraft som holder samfunnet oppe – lokalt sivilsamfunn. Caritas Venezuela er en av landets mest omfattende humanitære aktører, med: 

• 300 lokale kontorer 
• over 30 000 frivillige 
• arbeid innen mat, ernæring, vann, hygiene og psykososial støtte. 

– Dette er frivillige fra lokalsamfunnene selv – pensjonister, lærere, leger og sykepleiere. De kjenner nabolagene, de har tillit, og de når mennesker som ellers faller utenfor, sier Joys. 

Hun er imponert over Caritas Norges mangeårige samarbeidspartner, og legger til: 

– Caritas Venezuela viser hvorfor fremtidens bistand må være lokalt forankret. Dette er lokalt ledet utvikling, og det er dette regjeringens prosjekt Vendepunkt må bygge videre på. 

Ved et veiskille

Venezuela står ved et veiskille. Humanitær krise, politisk usikkerhet og økonomisk kollaps preger hverdagen. Men samtidig finnes det spirer av håp. 

Forandring vil kreve: 

• at alle inkluderes i demokratiske prosesser 
• at sannheten om fortiden anerkjennes 
• at tillit bygges på nytt 
• at lokalsamfunn får ressursene de trenger 
• at lokale organisasjoner styrkes. 

– Venezuelanerne har ikke gitt opp. De øyner nytt håp og Caritas står sammen med dem, avslutter Joys.