Inkluder nybegynnernivå i norskopplæringen, gi frivilligheten flerårige og forutsigbare rammer og øk antall kvoteflyktninger. Dette var vårt hovedbudskap i budsjetthøringen til Kommunal- og forvaltningskomiteen.
 

Caritas støtter styrkingen av Jobbsjansen og norskopplæringen. Språk er nøkkelen til arbeid, deltakelse og selvstendighet, og satsingen på innvandrerkvinner er viktig. Samtidig møter vi mange som trenger opplæring helt fra nybegynnernivå. Derfor ber vi om at A-nivå inkluderes i den statlig subsidierte norskopplæringen, og at tilbudet åpnes for alle innvandrergrupper.

Det sa Herdis Nundal, leder for nasjonalt arbeid og migrasjon i Caritas Norge, da hun la frem våre innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

For at disse ordningene og satsingen på integrering skal lykkes, må det offentlige samarbeide tettere og mer systematisk med frivillige organisasjoner. 

Caritas møter mennesker som ofte har svake norskkunnskaper, lav digital kompetanse og manglende tillit til offentlige tjenester. Mange kjenner ikke sine rettigheter og de står ofte langt fra arbeidslivet.

Gjennom våre lavterskeltilbud, tilbyr vi blant annet veiledning på 39 ulike språk og bidrar hver eneste dag som brobyggere. Vi bygger tillit og hjelper mennesker videre inn i relevante tjenester og arbeidsrettede løp. Et eksempel er samarbeidet med bydel Søndre Nordstrand. På møteplassen Åpen Dør på Søndre Nordstrand får vi jevnlig henvisninger fra offentlige tjenester, samtidig som vi møter mennesker som ikke selv finner fram til hjelpeapparatet.   

Gi frivilligheten flerårige og forutsigbare rammer

Dette arbeidet krever kontinuitet.  Det holder ikke med kortsiktige prosjekter og ettårige tilskudd. I dag bruker vi mye tid på å søke om de samme ettårige midlene til arbeid som må bygges over tid. Forutsigbare og flerårige rammer vil gi bedre kvalitet, gjøre det mulig å beholde kompetanse og sikre mer stabil og forutsigbar oppfølging for mennesker som trenger hjelp over tid. 

Derfor ber vi Stortinget legge bedre til rette for forpliktende partnerskap mellom offentlige myndigheter og sivilsamfunnet, og sikre frivilligheten flerårige og forutsigbare tilskudd.  

Øk antall kvoteflyktninger

I statsbudsjettforslaget foreslår regjeringen å videreføre kvoten på bare 100 overføringsflyktninger i 2027. Det står i skarp kontrast til både Norges kapasitet og de globale beskyttelsesbehovene. Når regjeringen selv legger til grunn lavere ankomster og mindre press på mottaks- og integreringssystemet, bør noe av kapasiteten brukes til å ta imot flere kvoteflyktninger.

Norge bør ha som mål å trappe opp igjen mot 2022-nivået på 3000.

Dette er investeringer i arbeid, deltakelse og verdighet – og i et Norge som både lykkes bedre med integrering hjemme, og tar større ansvar internasjonalt.