Nøden tar ikke juleferie

Inna (36) bor sammen med sine to døtre og sin far i Liubar, Ukraina. Livet har vært alt annet enn enkelt. Krig og sykdom har satt dype spor. Inna har kjempet mot en alvorlig sykdom, gjennomgått cellegift og flere operasjoner, alt mens hun forsøker å være en trygg og kjærlig mor for Anastasia (13) og Melania (5).
På grunn av helsen kan hun ikke jobbe. Faren, som er pensjonist, gjør sitt beste for å forsørge familien, men pengene strekker ikke til.
I snart fire år har krigen vært en del av hverdagen. Luftangrep, mørklagte netter og konstant frykt preger livet. Hun forteller at barna merker alt.
Inna gjør alt hun kan for å skape trygghet. Når flyalarmen går, forteller hun eventyr, spiller fingerleker og prøver å holde humøret oppe. Men barna forstår. Dette er ikke den barndommen hun ønsket for dem.
Nå nærmer julen seg. Inna klamrer seg til tradisjonene. Hun håper å lage julekrybbe med barna, pynte treet og lage mat etter bestemors oppskrifter: kutia med honning og nøtter, kålrabi og ostekake.
Julen er magisk, synes hun. Hun husker da hun som barn sang julesanger hos bestemor og fikk varme epler med honning og nøtter. Nå prøver hun å gi barna sine et glimt av den samme varmen – midt i mørket.
Selv om krigen gjør livet vanskelig, leter Inna etter grunner til å være takknemlig. Hun drømmer om fred. Om å bli frisk. Om en trygg fremtid for barna sine. Og hun tror på mirakler, spesielt i juletiden.
Gi håp til jul!
