Vi får stadig oppdateringer fra hjelpearbeiderne til Caritas i Gaza, som lever under like grusomme forholdene som resten av befolkningen. Selv om krigen offisielt er over, beskriver de dagens situasjon som en «krig etter krigen».  

Mat har blitt noe mer tilgjengelig. Frukt, grønnsaker, frosne varer og nøtter finnes nå, men prisene er fortsatt ekstremt høye og langt utenfor rekkevidde for de fleste familier. En kilo kylling koster fortsatt 70 shekel. Gass er også uoverkommelig dyrt. Èn kilo koster 80 shekel, mens en hel gassbeholder kostet det samme før krigen. Selv med disse prisene er ikke gass alltid tilgjengelig, og folk venter ofte i timevis ved stasjoner i håp om å få det distribuert som nødhjelp.

Kritisk mangel på medisiner

Hverdagen er fortsatt ekstremt vanskelig. Sult, kulde, sykdom og mangel på grunnleggende tjenester fortsetter å legge enormt press på alle. Medisinmangelen er kritisk, og apotekene har nesten ingen forsyninger. De få legemidlene som finnes, er kun tilgjengelig gjennom helseinstitusjoner. Dette fordi vedvarende restriksjoner ved grenseovergangene hindrer de store legemiddelselskapene i å frakte inn medisiner.

Bor i telt som gir lite beskyttelse

Familier har mistet hjemmene sine. Hele nabolag er fullstendig ødelagt – med tomme, ubeboelige og livløse ruiner. Teltene gir liten beskyttelse, spesielt nå som det regner mye og temperaturene faller. Vi er vitne til hjerteskjærende scener i gatene hver dag. Fjerning av ruiner har startet, men ikke i stor skala. I stedet jobbes det med å utvide gatene slik at man kan kjøre bil der.

Håper bombingen snart tar slutt

Bombinger fortsetter hver natt mellom klokken tre og seks, spesielt i den østlige delen av Shuja’iyah – den såkalte «gule sonen» – rett ved Den hellige familie-kirken. De Caritas-ansatte beskriver disse bombingene som ufattelige:

De høres ikke lenger ut som eksplosjoner. De er så kraftige og så nærme at det vi hører er – lyden av utslettelse – når hele kvartaler jevnes med jorden. Sjokkbølgene er så sterke at dører og vinduer spretter opp, selv når angrepene skjer et stykke unna.

Så lenge det ikke er klart hvem som skal styre Gaza, forblir usikkerheten den største bekymringen. Åpning av grenseoverganger, flyt av nødhjelp, tilgang til medisiner og mat, og prisen på drivstoff – alt dette avhenger av hvem som tar kontroll i tiden fremover.

Ingen vet hva som vil skje neste gang, men våre kolleger fortsetter å håpe på forbedring, selv om utfordringene er enorme.

Les også: Forbereder oppskalering av den humanitære responsen i Gaza