Vi trenger et krafttak mot A-krim

Politiet har varslet at lønnstyveri vil bli en alvorlig trussel i 2025. Dette bør få politiske konsekvenser i form at lovreguleringer, men også flere ressurser til politi- og påtalemyndighet. Og ikke minst et styrket rettshjelpstilbud til ofrene.
Selv om lønnstyveri ble kriminalisert i 2022 har bare tre arbeidsgivere blitt dømt, to av dem i februar. Det er nesten ikke til å tro når det i realiteten finnes hundrevis av slike saker. I 2024 ga Caritas juridisk bistand i 162 utnyttelsessaker. Av disse handlet 103 om lønnstyveri. Mange av sakene henvises til oss fra politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet.
Koster samfunnet milliarder av kroner
Uten at det tas juridiske og ressursmessige grep, vil de kriminelle og useriøse arbeidsgiverne fortsette og ta enda større plass i det norske arbeidsmarkedet. For samfunnet er A-krim konkurransevridende og fører til årlige tap på titalls milliarder kroner i skatter og avgifter.
For de som utnyttes, ofte sårbare arbeidsinnvandrere, innebærer det å jobbe under ulovlige kontrakter, bli sagt opp på dagen, truet, utsatt for arbeidsulykker som aldri blir rapportert til myndighetene, og å jobbe og bo under farlige og uverdige forhold.

Hull i lovverket må tettes
Vi ber derfor politikerne om å instruere politiet om arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri, slik at det tas ut påtale i flere saker. I tillegg må lovverket som skal hindre utnyttelse forbedres. Vi foreslår å innføre en paragraf i straffeloven som forbyr grov utnyttelse. Dette vil tette gapet mellom forbudet mot menneskehandel og dagens regler om lønnstyveri, og sikre at flere saker kan straffeforfølges.
Et annet forslag er skjerpede regler for konkurskarantene slik at flere useriøse aktører hindres i å starte nye selskaper. I tillegg bør Arbeidstilsynet instrueres og finansieres til å bruke sin påleggskompetanse mer aktivt for å sikre utbetaling av korrekt lønn
I felles årsrapport om A-krim fra Politi, Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten står det følgende: «Felles nasjonal innsats i 2024 har gitt økt kunnskap, ført til mer deling av kunnskap mellom sentrene og styrket samarbeidet med relevante offentlige aktører. Det er noen færre tilsyn og kontroller, men beløpene på avdekking og sanksjonering har økt. Målgrupper har fått tilgang til informasjon, og dermed gitt mulighet til å øke sin kunnskap.»

Rettsvernet må styrkes
Dette viser fremskritt, men for oss som daglig bistår ofre for A-krim går arbeidet altfor sakte. Kunnskap er viktig, men det er også rettsvernet til de som utnyttes. De trenger bedre rettigheter, bistand og tettere oppfølging. Bistand til ofrene for utnyttelse fra organisasjoner som Caritas er avgjørende for at kriminelle arbeidsgivere blir anmeldt og rapport til kontrolletater som Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Her er våre løsningsforslag:
- Økt finansiering til lavterskeltilbud: Styrk organisasjoner som hjelper ofre for arbeidsutnytting, og innfør flerårige tilskudd samt en egen tilskuddsordning for slike tiltak.
- Exit-strategi for utsatte arbeidstakere: Utvikle en helhetlig strategi som omfatter effektive tiltak mot lønnstyveri, anonyme tipskanaler og juridisk samt sosialfaglig oppfølging.
- Forbedret lønnsgarantiordning: Utvid ordningen slik at staten kan overta flere lønnskrav, noe som vil avskrekke useriøse arbeidsgivere og sikre raskere utbetaling av uteblitt lønn. Saksbehandlingstiden må reduseres.
- Forenklet prosess for lønnsinndrivelse: Etabler en hurtigsporordning eller en egen nemnd for å behandle åpenbare lønnskrav raskere.
- Fri rettshjelp for utsatte arbeidstakere: Innfør fri rettshjelp i saker om lønnsinndrivelse og for personer utsatt for grov utnyttelse.
- Krav om arbeidskontrakt fra dag én: Endre loven slik at arbeidsavtale må være signert før første arbeidsdag, og innfør sanksjoner ved brudd, for eksempel overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet.
- Digital dokumentasjon av arbeidstid: Innfør krav om digital registrering av arbeidskontrakter og timelister for å styrke dokumentasjonen og forebygge lønnstyveri.
- Utvidet solidaransvar: Regelverket bør utvides slik at også oppdragsgivere og bestillere kan holdes ansvarlige, og tidsfristen for krav bør forlenges.
Vi håper A-krim blir en prioritert valgkampsak. Det vil lønne seg på lang sikt. I mellomtiden ber vi om mer penger til rettshjelptiltak i revidert nasjonalbudsjett slik at vi kan bistå flere ofre. Og at tilskuddsrammene økes permanent og at de blir flerårig. Det vil være ressursbesparende for alle parter og gi mer forutsigbarhet for brukerne av vårt lavterskeltilbud.