I forkant av høstens stortingsvalg skriver generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys om integrering i Dagsavisen.

Hver kronikk handler om ulike utfordringer og forslag på løsninger som vi håper politikerne tar med seg videre i integreringspolitikken.

Holdninger

«Dersom innvandringen ikke bremses dramatisk nå, så risikerer vi at vi om få år ikke har råd til å sørge for våre egne innbyggere», sa Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug på høstmøtet i partiet i november.

Innvandringsdebatten i Norge handler som oftest om de problemene innvandringen skaper for Norge. I sitatet ovenfor blir kostnadene ved innvandringen fremstilt som en eksistensiell trussel mot velferdsstaten vår.

Les mer i kronikken: Innvandringsdebatten er unyansert og overforenklet

Digitalisering

På kort tid er hverdagslivet i Norge blitt heldigitalisert. Listen over offentlige og kommersielle tjenester som har flyttet over på en nettside eller en applikasjon blir stadig lengre.

Det har gjort det nærmest umulig å leve selvstendige liv hvis man ikke kjenner til dem og klarer å bruke dem.

Les mer i kronikken: De kan få betalingsproblemer og får ikke fulgt opp barna

Språkkrav

– Alle ser at regnestykket ikke går opp, sier finansminister Jens Stoltenberg til VG.

Det som bekymrer Stoltenberg, så vel som arbeidsminister Tonje Brenna, er at sysselsettingsveksten anslås å ligge på 4.400 årlig i det neste tiåret, mens behovet i helsesektoren alene er på om lag 6.100 i året.

Samtidig som Stoltenberg og Brenna roper varsko om den kritiske mangelen på helsepersonell i møte med eldrebølgen, krever Frp og KrFU enda strengere språkkrav for sykepleiere.

Les mer i kronikken: Hva er viktigst, perfekt norsk eller god omsorg?

Arbeidslivskriminalitet

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange personer som ble utsatt for A-krim i Norge i 2024, men ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er dette en økende utfordring. I sin trusselvurdering for 2025 har politiet vist til lønnstyveri som en alvorlig trussel. Lønnstyveri ble straffbart i 2022 og antall anmeldelser siden da har økt fra 36 til 174 i 2024. Samtidig rapporterer politiet at slike saker har svært lav oppklaringsprosent, og i fjor ble bare 11 prosent av sakene regnet som oppklart. Hittil har bare tre arbeidsgivere blitt dømt.

Les mer i kronikken: Råten i arbeidslivet må stoppes før den gjør for mye skade

Helse

Norge har et utmerket helsevesen, men for å nyte godt av det må man kjenne til hvordan det fungerer og være klar over hvilke rettigheter man har.

Ifølge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå er det færre innvandrere som oppsøker fastlegen sammenlignet med den øvrige befolkningen. Gitt at innvandrere ofte har fysisk krevende yrker og at særlig asylsøkere ofte har vært igjennom mye, må man spørre seg: Hvorfor er det slik?

Les mer i kronikken: Helsehjelp er en rettigheter, også for innvandrere

Arbeidsliv

Arbeidsledigheten er fire ganger så høy blant innvandrere som ellers i befolkningen. 

Det er en tragedie for dem som ikke makter å skaffe seg en jobb, men det er også et stort problem for Norge i en tid hvor knappheten på arbeidskraft er stor.

En vellykket innsats for å øke innvandreres integrering i arbeidsmarkedet vil bidra til å løse utfordringene med en aldrende befolkning og knapphet på hender og hoder, samtidig som det hjelper innvandrere inn i den viktigste integreringsarenaen i det norske samfunnet: Arbeidsplassen.

Les mer i kronikken: Innvandrere trenger jobber, Norge trenger arbeidskraft