I Øst-Kongo er hundretusenvis av mennesker på flukt etter at kampene mellom regjeringshæren og opprørsgruppen M23 igjen har intensivert. Hundrevis er døde og tusenvis skadet, og tilgangen for å gi humanitær hjelp er svært begrenset. 

Ifølge FN trengte mer enn 21 millioner mennesker humanitær hjelp før den siste eskaleringen, ett av de høyeste tallene i verden. Nesten én million kongolesere har søkt tilflukt i nabolandene, og økt vold den siste tiden gjør at enda flere flykter.

For øyeblikket er situasjonen i Goma, der 700 000 internt fordrevne befinner seg, ekstrem ustabil. Caritas Congo er til stede, og melder om flyktningleirer som har blitt ødelagt, og som tvinger familier til å flykte igjen. Det er rapportert om summariske henrettelser, samt seksuell og kjønnsbasert vold. Flyplassen i Goma er fortsatt stengt, og hovedveiene som forbinder byen med resten av landet er ufremkommelige.

Matmangel og plyndring

I de mest konfliktherjede områdene, Nord-Kivu, Sør-Kivu, Ituri og Tanganyika anslår Verdens matvareprogram at tre millioner mennesker vil lide av kritisk matmangel i løpet av 2026. Samtidig er humanitær infrastruktur plyndret, noe som har svekket nødhjelpsarbeidet kraftig. Store mengder mat, medisiner og viktige medisinsk utstyr og forsyninger har gått tapt i målrettede angrep mot FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner. Lokalsamfunn står nå uten rent vann, helsehjelp eller mulighet til å brødfø seg. 

Skolene har også måtte stenge, og over 391 000 barn går nå glipp av viktig undervisning. Den siste tiden har rundt 8000 kongolesere flyktet til nabolandet Burundi, der de nå oppholder seg i Cishemere transittleir. Familier forteller om gjentatte fluktforsøk, tap av slektninger og lange reiser i søken etter trygghet. Regntiden gjør situasjonen i leieren, der det mangler vann, medisiner og sanitære anlegg, uholdbar. Folk bor i telt som gir liten beskyttelse mot været, sover på bar bakke uten tepper og får for lite mat. Dette igjen øker risikoen for kolera, meslinger og malaria. 

Humanitær respons under press

Caritas og andre humanitære organisasjoner fortsetter arbeidet, og forhandler forløpende om tilgang til berørte områder. Parallelt yter de akuttmedisinsk hjelp, deler ut nødhjelp og gir annen viktig støtte. For å kunne gjøre jobben sin ber organisasjonene nok en gang om rask, sikker og uhindret humanitær tilgang og at alle hindringer fjernes umiddelbart.