I flere år kjempet Alice Namande, alenemor til fem barn, en daglig kamp for å forsørge familien sin. Uten økonomisk støtte fra barnas far, føltes det ofte umulig å få mat på bordet og betale skolepenger.

– Før Caritas kom til landsbyen vår, var situasjonen min forferdelig. Noen dager hadde vi ikke råd til grønnsaker, og barna mine ble sendt hjem fra skolen fordi jeg ikke kunne betale skolepenger, forteller Alice.

Dette endret seg etter at Caritas Uganda introduserte programmet for mat, inntekt og levebrød (Food Income and Livelihoods Program – FILP) i landsbyen. Alice ble med i Bulebo Tweyambe Farmers’ Group og fikk opplæring i kjøkkenhagebruk, klimasmart produksjon av kassava. Hun ble også introdusert for en lokal spare- og lånegruppe (Village Savings and Loan Association – VSLA).

Utnytter plassen maksimalt

Bruk av kjøkkenhage åpnet nye muligheter for Alice. I den lille bakgården hjemme lærte hun å utnytte plassen maksimalt ved å dyrke grønnsaker i lokalt produserte hagesekker og bed. Hun fikk kunnskap i å forberede jorden med organisk kompost, bevare vann med jorddekke, gjenbruke husholdningsvann til vanning, og lage enkle organiske plantevernmidler av aske og dyreurin.

– Med kunnskapen jeg har fått, trenger jeg ikke et stort jordstykke for å dyrke mat. Jeg høster grønnsaker til familien min, og det jeg har til overs, selger jeg til naboene, sier Alice.

Bedre og næringsrikt kosthold

Grønnsakene har også gitt familien et mye bedre kosthold, med vitamin A og andre viktige næringsstoffer som bidrar til bedre syn, sunn hud og tryggere svangerskap.

Fra Caritas fikk Alice også tre sekker med kassavastiklinger, som hun plantet på en åker med riktig avstand på 3×3 meter og jevn luking. For å pløye jorden lånte hun 80 000 ugandiske shilling (ca. 22 USD) fra spare- og lånegruppa. Etter innhøsting soltørket Alice 400 kilo kassava på en presenning, og lærte hvordan hun skulle håndter rotgrønnsaken for å unngå forurensning og svinn. Kassavaen solgte hun for 1 200 ugandiske shilling per kilo (0,339 USD), og tjente totalt 480 000 ugandiske shilling (133 USD).

Sparer og låner ved behov

– Med pengene betalte jeg for barnas skolegang, og kjøpte seks sekker med sement for å forbedre huset mitt. For første gang ble ingen sendt hjem fra skolen på grunn av manglende betaling, forteller Alice.

Den lokale spare- og lånegruppa har ca. 20–30 medlemmer fra lokalsamfunnet som møtes ukentlig for å spare og låne penger sammen. Hvert medlem kjøper «aksjer» til en fastsatt sum, som vanligvis ligger mellom 1 000 og 5 000 ugandiske shilling (omtrent 0,22 til 1,38 USD) per møte. Bidragene oppbevares i et låst pengeskrin med tre separate nøkler, som holdes av ulike medlemmer for å sikre åpenhet og tillit.

Investerer i jordbruk

De oppsparte midlene danner et fond som medlemmene kan ta kortsiktige, lavrentelån fra – for å investere i jordbruk, starte små bedrifter, betale skolepenger eller håndtere nødsituasjoner. Lånene tilbakebetales med en liten rente, noe som gjør at fondet vokser. Etter ni til tolv måneder fordeles de oppsparte midlene og overskuddet ut til medlemmene, i henhold til hvor mye hver av dem har bidratt med. I tillegg får familiene en engangssum de kan bruke til større investeringer.

– Hvis jeg trenger et lån for å investere i hagen min, kan jeg få det med én gang, og jeg vet at sparepengene mine er trygge. Dette har gitt meg håp, sier Alice.

Hittil har hun spart 200 000 ugandiske shilling (56 USD), og planlegger å øke beløpet nok til å kjøpe en ku for 600 000 (166 USD), noe som vil sikre melk til barna.

Kan gi barna en bedre framtid

Gjennom prosjektet til Caritas Uganda har Alice fått tilgang til markeder, forbedret familiens ernæring og inntekt, og blitt mer motstandsdyktig mot klimautfordringer gjennom rimelige og bærekraftige jordbruksmetoder. I tillegg har hun funnet styrke ved å være et aktivt medlem av en sparegruppe som skaper endring i lokalsamfunnet.

– Livet føltes håpløst før. Nå vet jeg at med hardt arbeid, ferdigheter og støtte fra spare- og lånegruppa, kan jeg gi barna mine en bedre framtid, avslutter fembarnsmoren.

(Artikkelen er skrevet av Flavia Kunihira Ahurra, kommunikasjonsmedarbeider i Caritas Uganda).