«Livet mitt stoppet da krigen startet»

En historie fra Gaza 

«Jeg jobber i Caritas Jerusalem, du kan kalle meg A.D. Jeg er 33 år gammel, hvis du ser bort fra krigen. Alt stoppet da krigen startet. Mer enn to år har gått. Til tross for dette føles det som om disse årene ikke teller når jeg tenker på hvor gammel jeg er. Alt jeg hadde før krigen er borte. Minnene mine, hvordan jeg oppfatter tid, til og med hvordan jeg tenker på alderen min har endret seg.»

Slik starter en historie vi har fått tilsendt fra en ansatt i Caritas Jerusalem. Det er en personlig historie, men gir samtidig gjenklang i virkeligheten til tusenvis av familier som har vært utsatt for fordrivelse, sult, skader og tap de siste to årene. A.D. sin historie gir et ufiltrert innblikk i hverdagslivet til mange palestinere.

«Jeg bodde med familien min i Gaza by. Når vi fikk beskjed om å evakuere så dro vi sørover. Vi forlot hjemmet vårt, tingene våre og tryggheten. Vi trodde dette skulle gå fort, og at vi snart kom hjem igjen, men vi ble sendt ut på en lang reise preget av sult, frykt og konstant usikkerhet. 

Måltidene kom sjeldnere og sjeldnere. Vi måtte vente timevis i kø for å skaffe brød. Rent vann forsvant. Priser steg. Vi lærte oss å overleve på to små måltider om dagen, målt med presisjon slik at det var nok til neste dag. 

10. Desember 2023 endret livet mitt seg for alltid. Mens vi sov, ble rommet bombet. Jeg lå skadet under bygningsrestene, men jeg overlevde. Det var verre med broren min, han mistet beinet.  

Fra det øyeblikket ble livet en kontinuerlig loop av sykehusbesøk, frykt og flukt. Familien måtte flykte igjen og igjen. Fra Khan Younis til Rafah, til sykehus, telt og midlertidig ly. Hver gang vi flyktet måtte vi starte på nytt, med traumer i bagasjen istedenfor eiendeler. 

I dag er jeg 35 år gammel. Når noen spør meg, svarer jeg at jeg er 33.  

Livet mitt stoppet det siste året jeg levde uten krig.»

Bak hvert tall i statistikken fra Gaza finner vi et menneske som har fått livet sitt endret, en familie som måtte flykte, en fremtid på vent. Til tross for egne traumer og problemer, fortsetter de ansatte i Caritas Jerusalem å gi omsorg og håp der det trengs mest.  Støtten de får fra det verdensomspennende Caritas-nettverket inkludert Caritas Norge og fra givere som deg, er blant lyspunktene som gir dem styrke ikke bare til å holde ut selv, men også til å gi nødhjelp til andre midt i dette marerittet.

Les om årets fasteaksjon HER

Vipps til 93082
Gavekonto: 8200 01 93433 (merk med faste)

Og du? Vi har alltid behov for nye faste givere. En fast månedlig inntekt gir oss og våre partnere større trygghet, og mer stabilitet i arbeidet vi tilbyr. Du kan lese mer om å bli fast giver HER.

Takk for at du bryr deg!