Regjeringen har igjen brutt løftet om å avsette 1% av Norges inntekter til internasjonal bistand. For å nå dette mangler det 4,5 milliarder kroner.

Det sa generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys da hun var i Stortingets Utenrikskomité i går for å legge frem våre innspill til neste års statsbudsjett.

Vi er skuffet over at Norge igjen er nest største mottaker av egne bistandsmidler, grunnet utgifter til flyktninger. Det er positivt med økte midler til flyktninger i Norge, men kritikkverdig at de trekkes fra bistandsbudsjettet, som skal bekjempe fattigdom.

Flere kriser har tvunget over 117 millioner på flukt. Konfliktene i Ukraina, Midtøsten og Sudan skaper store humanitære lidelser.

Budsjettfordelingen viser at «vinnerne» i 2025-budsjettet er Ukraina og Norge, som mottar 21,8 % av den samlede bistanden. Støtten til Ukraina er riktig og viktig, men det er problematisk at hjelpen går på bekostning av mennesker i land med store humanitære behov.

Kutter i støtten til nærområder

Det sender heller ikke er godt signal til andre donorland at Norge prioriter hverken å hjelpe flyktninger hjemme eller i nærområdene i en tid der migrasjon preger politisk utvikling og medfører ubeskrivelige menneskelige lidelser. Vi minner om at dette finansieringsgapet tidligere har blitt midlertidig tettet gjennom den såkalte Sør-pakken i Nansen-programmet.

Finansieringsgapet må fylles

Humanitær finansiering er utilstrekkelig i regjeringens forslag til budsjett. I første halvår av 2024 var kun 16 prosent av det globale behovet dekket. Gapet må fylles. Men humanitære kriser løses best med langsiktig politikk. Derfor er det skuffende, kortsiktig, og fordyrende at posten for fred og forsoning kuttes, når behovet for konfliktløsning aldri har vært større.

Mindre støtte til Afrika

Caritas ønsker økningen til matsikkerhet og klimatilpasning på 300 millioner kroner velkommen. Kampen mot sult er avgjørende for å sikre verdighet, og å nå FNs bærekraftsmål. I lys av økende behov globalt, er dette nødvendig. Samtidig bør det være en selvfølge, gitt de store behovene og Norges sterke økonomi.

Men når regjeringen også reduserer regionalbevilgningen til Afrika og støtte til flyktninger i nærområdene, som også har finansiert matsikkerhetsprosjekter, med 900 millioner stiller vi oss spørrende til hvor betydelig satsningen på matsikkerhet er.