Klimatoppmøte i Baku (COP29), går nå mot slutten, og det er fortsatt uklart om man lykkes med en felles, forpliktende uttalelse.

Midt i dette drama står verdens fattige og småbønder i frontlinjen for de urettferdige konsekvensene av klimaendringene. Det er disse menneskene som mister avlingene sine til tørke, hjemmene sine til flom og livsgrunnlaget sitt til mer lunefull natur.

Under COP29 er Den katolske kirke tydelig representert både ved Den hellige stol, Caritas og en rekke andre katolske initiativer som Laudato Si-bevegelsen og CIDSE. Sammen har vi et tydelig felles budskap:

Verden trenger en ny økonomisk ramme som setter mennesker, ikke profitt, i sentrum.

I en tale ved COP29 understreket kardinal Pietro Parolin, Vatikanets statssekretær, på vegne av Pave Frans at likegyldighet gjør oss medskyldig i den urettferdighet som skapes som følger av klimaendringene. Dette budskapet er en kraftig påminnelse om at vi som globale borgere har et moralskt ansvar for å handle. Kardinal Parolins understreker Kirkens tydelige budskap om at klimaendringer ikke bare er en teknologisk utfordring, men en grunnleggende moralsk og sosial krise. De fattigste landene og de fattigste menneskene, som har bidratt minst til utslippene, bærer den tyngste byrden.

Krever ny økonomisk struktur

Caritas har løftet frem kravet om en ny økonomisk struktur som kan støtte de mest sårbare. Dette inkluderer avskrivning av gjeld for fattige land som lider under klimakatastrofer, samt opprettelsen av en rettferdig økonomisk mekanisme for å kompensere for klimaskader. Som en del av verdens nest største humanitære nettverk ser vi hver dag hvordan klimaendringene rammer småbønder og deres familier. Dette er ikke en fjern problemstilling – det er en realitet som truer millioner av liv akkurat nå.

Småbønder, både i Afrika, Asia og Latin-Amerika, står midt i krisen. Disse bøndene, er avgjørende for å sikre matforsyningen i noen av de mest sårbare områdene i verden. De har lite tilgang til teknologi eller økonomiske ressurser som kan hjelpe dem å tilpasse seg klimaendringene. Når avlingene slår feil, følger sult, fattigdom og migrasjon.

Klimatilpasset landbruk

Caritas Norge ser tydelige resultater av hvordan småskala bønder kan tilpasse seg klimaendringene med relativt enkle grep dersom de får støtte til å gjøre de nødvendige endringene. Ved at man kan gå over til tørkeresistente avlinger, enkle vanningssystemer og opplæring i bærekraftig landbruk kan man både sikre og øke avlingen, og forhindre sult. Slike løsninger må prioriteres internasjonalt.

Norge må ta lederskap

Caritas Norge ber derfor den norske regjeringen ta en ledende rolle i innspurten av forhandlingene på COP29. Norge har både midlene og den moralske forpliktelsen til å gå foran som et godt eksempel. Dette inkluderer å bidra betydelig til internasjonale klimafond, støtte bønders tilpasningsarbeid og jobbe for en mer rettferdig global økonomisk struktur. Det handler ikke bare om politiske forpliktelser, men om menneskeliv og menneskeverd.

Caritas og Kirkens innsats på COP29 handler i bunn og grunn om en visjon for rettferdighet. I en verden hvor makt og penger ofte dominerer beslutningsprosessene, minner Caritas og Den hellige stol oss om at vår første forpliktelse er til våre medmennesker, særlig de som har minst. La oss handle før det er for sent – for de fattiges skyld, for bøndenes skyld og for planetens skyld.