Caritas mener at arbeidslivskriminalitet må prioriteres på lik linje med annen kriminalitet. 1. januar 2022 ble lønnstyveri omfattet av straffeloven, men hittil har arbeidsgivere sluppet unna i stor skala.

I skrivende stund er bare en arbeidsgiver dømt til erstatning og betinget fengsel. Dommen markerer et betydelig fremskritt i kampen mot arbeidskriminalitet i Norge og gir håp om at flere arbeidsgivere vil bli straffet for lønnstyveri. Flere saker er på vei inn i rettssystemet, men utviklingen går for sakte, mener Caritas.

Arbeidslivskriminalitet må anmeldes oftere og etterforskningen må prioriteres i større grad. For at dette skal bli en realitet, må det langt flere ressurser til – både til politidistriktene, Arbeidstilsynet og A-krimsentrene. Det samme gjelder frivillig sektor, som har en viktig rolle i å avdekke utnyttelse og hjelpe dem som utnyttes.

helena Aanstad, jurist i Caritas Norge

Juridisk hjelp hos Caritas

Caritas har et team av jurister som hjelper arbeidstakere som blir utnyttet i norsk arbeidsliv. Pågangen er så stor at vi i perioder har vært nødt til å innføre inntaksstopp for å kunne håndtere den enorme saksmengden.

Helene Aanstad forteller at Caritas blir kontaktet av arbeidstakere som opplever kraftig underbetaling, uteblitte feriepenger og overtidstillegg. Andre pålegges å jobbe i ubetalte pauser eller instrueres til å være tilgjengelig uten å få betalt for tiden de står til disposisjon for arbeidsgiver. Vi erfarer også at arbeidsgivere spekulerer i å holde tilbake lønna, slik at utenlandske ansatte ikke klarer seg økonomisk og må reise tilbake til hjemlandet. Derfra blir det vanskelig å stille arbeidsgiveren til ansvar.

Hun legger til at noen arbeidsgivere slår seg selv konkurs for å unngå å betale det de skylder. Caritas ser også stadig flere kreative løsninger, der arbeidsgivere forlanger “payback” ved å utbetale tariff-festet eller allmenngjort lønn, og deretter forlange at deler av lønna tilbakebetales.

Rammer de mest sårbare

Den samfunnsmessige konsekvensen er at virksomheter som underbetaler ansatte og går med overskudd som følge av reduserte driftskostnader, utkonkurrerer lovlydige arbeidsgivere. Arbeidslivskriminalitet som dette påfører samfunnet et tap på mange milliarder hvert år. I tillegg rammer det noen av de mest sårbare i samfunnet, arbeidstakere som verken har råd til å betale for advokat selv, eller har rett på å få det dekket gjennom den statlige rettshjelpsordningen.

Arbeidslivskriminalitet må prioriteres på samme måte som annen kriminalitet, med anmeldelse og etterforskning av straffbare forhold. Regjeringen er tydelig på at arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et prioritert område, men vi trenger mer handling og et mer helhetlig perspektiv. For eksempel er det viktig at administrative bøter ikke blir en hvilepute for politiet. Selv om den første dommen er en viktig milepæl, gjenstår mange utfordringer. Kriminalisering løser ikke problemet alene, mener Aanstad.

Helena aanstad, jurist i caritas norge

Håper på flere rettssaker

Per Olav Skurdal Hopsø statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier at han er enig i at lønnstyveri bør straffeforfølges oftere enn i dag. Han mener dommen fra i fjor høst er en milepæl, og håper den vil være en døråpner for fremtidige saker.

Hopsø forteller at regjeringen iverksetter innsats på en bred front, for å sikre et mest mulig seriøst arbeidsliv uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Trygge arbeidstakere i hele og faste stillinger er det viktigste vernet mot utnyttelse og sosial dumping,

Per Olav Skurdal Hopsø statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet

Han legger til at regjeringen har styrket Arbeidstilsynets budsjett betydelig siden vi tok over og jobber nå i tillegg med å gi Arbeidstilsynet flere verktøy i kampen mot overtredelser i arbeidslivet.

Etaten har fått i oppdrag å ha en tydelig tilstedeværelse og synlighet i det norske arbeidslivet, og skal reagere strengt mot alvorlige brudd på regelverket. Regjeringen jobber også om å gjøre samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og NAV enda bedre. Jeg mener at alvorlig arbeidslivskriminalitet skal politianmeldes og bruken av overtredelsesgebyr økes.

Per Olav Skurdal Hopsø statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet

Senior kommunikasjonsrådgiver i justisdepartementet Merete Romestrand opplyser i en e-post at Riksadvokatembetet i fjor høst ble anmodet om å gi en vurdering av hvorfor bestemmelsene om lønnstyveri synes å være lite brukt. Basert på Riksadvokatens innspill, fremhever hun følgende:

• Innføringen av lønnstyveri-bestemmelsene kan i seg selv ha hatt en forebyggende effekt.
• Etterforskning tar tid, og det er flere saker på vei inn til rettsbehandling.

Vurderer evaluering av lovverket

Justisdepartementet sier at etatene opplever flere utfordringer i saker om lønnstyveri. Departementet er derfor i dialog med Riksadvokaten, Politidirektoratet og Økokrim om en mulig evaluering av de nye straffebestemmelsene. I tillegg jobber etatene på a-krimområdet for tiden med et oppdrag innen arbeidslivskriminalitet som de snart venter svar på. Departementet mener det er naturlig å avvente dette arbeidet før nye tiltak eller regelverktilpasninger diskuteres.

Den første dommen for lønnstyveri

En restauranteier i Askim i Østfold er den første som er dømt å stjele lønna til ansatte etter at lønnstyveri ble tatt inn i straffeloven.

Han ble dømt til 30 dagers betinget fengsel og må ut med nær en kvart million i erstatning. Dette er den første dommen av sitt slag. Det var tilbake i juni 2020 at kvinnen begynte som serveringspersonale hos den aktuelle restauranten. Kvinnen arbeidet seks timer, seks dager i uka. For dette fikk hun stort sett utbetalt 15.000 kroner i måneden fram til hun sluttet i jobben etter to år.

I serveringsbransjen er det allmenngjort lønn. Det vil si at det er ulovlig å betale under minstelønna i tariffavtalen for bransjen. Lønna hun mottok lå langt under det hun hadde krav på. Den tiltalte tilsto samtlige forhold i retten, og ble også dømt til 30 dagers betinget fengsel. Dommen var enstemmig og kommer ikke til å bli anket.

Dette sier straffeloven om lønnstyveri

• § 395 Lønnstyveri
  
  Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
  
• § 396. Grovt lønnstyveri
  
  Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.