Tett samarbeid mellom næringsliv, frivillighet og offentlig sektor er oppskriften på å lykkes med integreringen – og å få flere innvandrere ut i arbeid. Men det satses for lite på det fra myndighetenes side.

Frivillig sektor og sivilsamfunnet er viktige arenaer for integrering av flyktninger og innvandrere. Dette vet vi som jobber i frivillig sektor, og det ble også slått fast i den nasjonale strategien som daværende regjering la fram i 2021: Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet (2021-2024).

Strategien skal øke deltakelsen i sivilsamfunnet blant barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, løfte og støtte sivilsamfunnets innsats for integrering, og utvikle bedre samarbeid og rammebetingelser. Dessverre ser vi at det ikke leveres på dette fra myndighetenes side.

Ubenyttet potensial

Selv om det finnes mange offentlige tiltak med mål om å kvalifisere flyktninger og innvandrere til arbeidslivet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at sysselsettingsgraden i denne gruppen er betydelig lavere enn i den øvrige befolkningen, og at 40 prosent er overkvalifiserte for jobbene de gjør. Samtidig viser årets bedriftsundersøkelse fra NAV at vi mangler 70 000 ansatte i Norge. Det gjelder særlig innen helse-, pleie- og omsorgsektoren, samt bygg og anlegg.

Vi har solid erfaring fra ideell sektor, der vi ser et stort og ubenyttet potensial. Gjennom mentorordninger, tilpassede norskkurs og jobbsøkeraktiviteter, har bl.a. Caritas bidratt til at flere enn 200 personer i Oslo-området har fått seg jobb. Dette er bra for enkeltmenneskene som får mulighet til å bruke sin kompetanse, men også helt nødvendig for Norge som trenger kvalifisert arbeidskraft. Vi har også erfart at frivilligheten i seg selv kan være et viktig springbrett inn i arbeidslivet, og bør derfor benyttes i større grad enn i dag.

Langsiktig arbeid

Selv om fordelene er mange, erfarer vi at det offentlige i altfor liten grad ser verdien av og legger til rette for et tettere samarbeid mellom næringslivet og ideell sektor. Hovedorganisasjonen har evaluert IA-avtalen, og ser at ideelle og dagligvarebransjen er de beste å bygge videre på. For å koble flere virksomheter på inkludering, trengs ressurser til opplæring, arbeidstrening og lønnstilskudd.

I forslaget til statsbudsjettet for 2023 forblir tilskuddspotten til integreringsarbeid i frivillige organisasjoner nærmest uendret – både i beløp og varighet. Det gjør det vanskelig å nå målene i integreringsstrategien. For å kunne skape gode samarbeidsformer mellom privat, frivillig og offentlig sektor er det viktig at tilskuddene gis over flere år, og ikke bare for 12 måneder av gangen.

Det er når vi klarer å lage langsiktige målrettede tiltak, tilpasset ulike grupper, at vi oppnår svært gode resultater. Det viser våre erfaringer etter flere års samarbeid. Vi håper at flere får muligheten til å gjøre det samme, og at politikerne legger til rette for det i nærmeste fremtid.