I løpet av noen uker har Trump-administrasjonen kuttet i bistand, startet handelskrig og utfordret diplomatiske bånd til Europa. Det får dramatiske konsekvenser, og igjen er det de aller fattigste som rammes.

Uten USAs sikkerhetsgaranti vil Storbritannia, Frankrike, Nederland, Sveits og Tyskland ruste opp militært. Pengene tar de fra bistandsbudsjettet. Den britiske regjeringen kutter med 40 prosent, som utgjør seks milliarder. Til sammen utgjør landenes kutt 12,5 milliarder dollar.

Dette kommer i tillegg til at verdens største donor, USA, som har stått for 40 prosent av det globale bistandsbudsjettet brått har kuttet all støtte.

Med Ukraina-krigen tett på er det forståelig at Europa ruster opp egen sikkerhet, men at det tas fra bistandsbudsjettene gjør oss opprørt. Dette er nok et eksempel på at vestlige land prioriterer seg selv og sine nærområder, til fordel for verdens fattigste.

Rekordstore humanitære behov

Ifølge FN lever 700 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. De er avhengig av humanitær hjelp for å overleve. Uten bistand står millioner i fare for å dø av sult og sykdommer, millioner vil drives på flukt, konflikter vil forverres og enda flere vil oppstå.

Effekten av USAs bistandskutt utspiller seg allerede:

• I Øst-Afrika og Midtøsten står millioner på randen av sult, mens bistandsprogrammer med akutt mathjelp er stanset. Hardest rammet er Sudan der 24 millioner mennesker har akutt behov for mat, mens 12 millioner står i fare for å sulte, mens 750 000 mennesker trues av hungersnød. I Etiopia har 3 millioner mennesker mistet livsviktige tjenester, mens 1,2 millioner mennesker har blitt avskåret fra livreddende bistand i DR Kongo.
  
• Helsetjenester rammes, noe som begrenser tilgangen til vaksiner, mødreomsorg og livreddende medisiner. I Kenya mottar ikke lenger underernærte barn terapeutisk mat, noe som setter dem i fare for akutt underernæring og død.
  
• Støtte til konfliktherjede regioner har avtatt, noe som fører til ytterligere fordrivelse og ustabilitet.

Ikke tiden for å kutte

Dette er ikke bare tall i et regnskap. Det er tapte liv, ødelagte fremtider og en verden som blir mer ustabil.

Når europeiske regjeringer følger etter, vil konsekvensene bli katastrofale. Med hungersnød som truer deler av Afrika, kriger som raser i Ukraina og Midtøsten, og klimakatastrofer som tvinger hele samfunn på flukt, er ikke dette tiden for å bistandskutt. Rike giverland svikter ikke bare verdens fattigste, men også sitt moralske og strategiske ansvar.

Caritas internationalis