I et nytt notat kommer Caritas Norge med en rekke anbefalinger på hva den norske regjeringen kan og bør gjøre som respons på de kraftige reduksjonene i humanitær og langsiktig bistand globalt.

Vi mener Norge må rigge om bistanden for å møte den akutte virkeligheten. Og benytte anledningen til å ta grep som bidrar til at framtidig bistand blir bedre og mer effektiv.

Behovet for å redde liv og lindre lidelse kommer til å være til stede i flere tiår framover. Bortfall av amerikansk bistand har skapt akutte kriser for utviklingssamarbeid og humanitær bistand over store deler av verden. Samtidig reduserer andre statlige givere sin støtte til de mest sårbare som følge av omdisponering til Ukraina eller militær opprustning.

Det har ført til akutte og livstruende konsekvenser for titalls millioner mennesker, tapte muligheter for mange ganger flere, og mørkere framtidsutsikter for stater, samfunn og institusjoner i mer enn hundre land. 

Millioner vil dø

Samlet internasjonal bistand gikk ned med 7,1 prosent i 2024, altså før den nye administrasjonen i USA. I 2025 forventes tallet å gå ned med ytterligere 12 til 25 prosent, avhengig av hvor mye USA faktisk kutter. Bak disse tallene er virkeligheten enda verre: USA kutter selektivt i sin bistand slik at noen viktige formål rammes hardere enn andre. Det betyr at mange regioner og viktige formål opplever større budsjettkutt enn gjennomsnittstallene.

Bortfall av bistandsfinansierte ressurser og tjenester vil gi store og dødelige konsekvenser. Estimater publisert i Lancet viser at mellom 19 og 32 millioner kan dø innen 2040 som direkte følge av bortfall av amerikansk helsebistand. Oxfam estimerer at minst 23 millioner barn risikerer å miste tilgangen til utdanning.

Les intervju med Caritas Norges generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, og Caritas Kongos direktør, Abbé Edouard Makimba, i Panorama Nyheter.

Hva kan Norge gjøre?

I notatet kommer vi med våre anbefalinger til hva den norske regjeringen bør gjøre i møte med den krevende situasjonen. 

Vi mener at Norge:

• Må lede en reform i retning lokalt ledet utvikling.
• Videreføre norsk bistand på høyt nivå – og prioritere ekstrem fattigdom og humanitær innsats.
• Utvikle en helhetlig strategi for fred

Oppsummering av våre anbefalinger

Norge må lede reform i retning lokalt ledet utvikling

• Ta en lederrolle i å fremme lokalt ledet utvikling i reformprosessene: Norge bør bruke vår posisjon internasjonalt til å prioritere lokalt ledet utvikling i pågående reformer av det humanitære systemet og FN. Makt, ansvar og ressurser må flyttes til lokale organisasjoner.
• Revider Norges humanitære strategi for å sikre reell maktforskyvning, likeverdige partnerskap og direkte finansiering av lokale organisasjoner.
• Støtte reform av FN-systemet for økt effektivitet og lokal forankring. Norge bør arbeide for at FN får en mer koordinerende rolle og at ressurser kanaliseres til lokalt nivå.
• Jobbe for en inkluderende humanitær reform. Norge bør sikre at reformer ikke blir for FN-sentrerte, og fremme inkluderende prosesser der sivilsamfunn og lokale organisasjoner får reell innflytelse og direkte finansiering.
• Reduser langsiktig bistandsavhengighet gjennom styrket innsats for nasjonal skatteinngang, tilgang til privat kapital og internasjonale tiltak for gjeldsslette.

Videreføre norsk bistand på høyt nivå – prioriter ekstrem fattigdom og humanitær innsats

• Oppretthold bistanden på et høyt nivå. At norsk bistand ikke kuttes, sender et viktig signal i en tid hvor andre givere reduserer sin innsats.
• Prioriter bistand der behovene er størst og alternativ finansiering mangler. Bistanden bør konsentreres om de mest akutte problemene og de formålene som ikke kan dekkes av markeder eller nasjonale myndigheter – særlig i lavinntektsland.
• Rett innsatsen mot ekstrem fattigdom. Norge bør gå foran i å omprioritere bistand til innsats mot ekstrem fattigdom, og vurdere å invitere givere til et høynivåmøte om dette.
• Viderefør og styrk kampen mot sult. Norge må videreføre arbeidet for matsikkerhet som et kjerneområde i bistanden, spesielt med fokus på klimatilpasning og støtte til småbønder i sårbare lokalsamfunn.
• Øk den humanitære bistanden, særlig i møte med akutt nød og glemte kriser.
• La humanitær bistand styres av behov, ikke oppmerksomhet. Fordelingen av humanitær bistand må i større grad baseres på hvor nøden er størst, og ikke på medieoppmerksomhet eller geopolitiske hensyn. Det humanitære imperativet må ligge til grunn for all fordeling.

En helhetlig strategi for fred

• Økt vekt på fredsbygging nedenfra og opp. Norge bør utvikle en helhetlig strategi for fred for å tette hullet i planene for sultbekjempelse. Denne bør inkludere alle nivåer av diplomati.
• Økt støtte til sivilsamfunnet, også i konflikter hvor Norge ikke har en formell meklerrolle. Dette er investering i fredsbyggende kompetanseutvikling.
• Økt støtte til ubevæpnet sivil beskyttelse hvor strategisk tilstedeværelse brukes for å beskytte sivile og støtte lokalbefolkningens egen innsats.
• Norge bør innføre kriterier for sin fredsmekling der stridende parter må akseptere deltakelse fra relevante sivilsamfunnsaktører, før Norge påtar seg en meklerrolle.
• Styrk verdens fredsbyggingskompetanse. Både Norge og konfliktrammede områder vil være tjent med dette, uavhengig av Norges formelle rolle i en konflikt.