Humanitære kriser: 2025 er uten sidestykke

Ansatt i Caritas Nigeria gir veiledning i ernæring til kvinner med barn i delstaten Borno


Verdens humanitære situasjon er i fritt fall. Det skriver 88 lokale, nasjonale og internasjonale humanitære organisasjoner – deriblant Caritas – i en felles uttalelse.

Uttalelsen, som du kan lese her, kom i forbindelse med lanseringen av Global Humanitarian Overview 2026.

I 2025 nådde humanitære organisasjoner ut til 89 millioner mennesker med bistand, men behovene er langt større. I uttalelsen beskrives 2025 som et år uten sidestykke: millioner av mennesker lever i ufattelig nød som følge av eskalerende konflikter, sult, fordrivelse, klimaendringer og økende ulikhet. Konfliktnivået er nå det høyeste siden man begynte å føre moderne statistikk i 1946.

Brutalitet og straffefrihet

Uttalelsen peker på en farlig globalt utvikling der brudd på internasjonal humanitærrett møtes med stillhet. Angrep på sivile og nødhjelpsarbeidere skjer i et omfang vi aldri har vært vitne til. Humanitære aktører melder om:

  • Hindring av nødhjelp.
  • Stadig flere drepte og skadde helse- og hjelpearbeidere.
  • Krigsforbrytelser som sulting av sivile og systematisk seksualisert vold.

Den økende straffefriheten gjør at overgrep fortsetter uten konsekvenser, noe som forsterker en global tillitskrise.

Mangelen på politisk vilje trekkes frem som en hovedårsak til dagens humanitære kriser. Til tross for fredsavtaler og diplomatiske prosesser, mangler ledere vilje til å beskytte sivile eller stille overgripere til ansvar.

Folk henter nødhjelp i Goma
Folk henter nødhjelp distribuert av Caritas i Goma. (Foto: Caritas Goma)

Bistandskutt rammer hardt

2025 har også vært preget av omfattende kutt i humanitær bistand. Konsekvensene er akutte:

  • Nesten halvparten av kvinneledede organisasjoner fryktet i mars at de måtte stenge.
  • UN Women rapporterer at nesten 100 % av kvinne- og sivilsamfunnsorganisasjoner er rammet av kutt.
  • Over 50 % av lokale organisasjoner rapporterer 40 % kutt i barnevernstjenester

Dette skjer mens militærutgiftene globalt når rekordhøye nivåer, 18 ganger høyere enn verdens samlede finansiering av humanitære kriser.

Humanitær koordinator i Caritas Malarial, Omojok Obac
Humanitær koordinator i Caritas Malarial, Omojok Obac, bistår flyktningene som kommer over grensen fra Sør-Sudan. (Foto: Elli/Caritas Wien)

Sult, konflikter og systemer som svikter

Uttalelsen løfter frem enkelte eksempler som viser hvor alvorlig situasjonen er:

  • Konflikter og vold er mer langvarige og intense enn før.
  • Kjønnsbasert vold mot kvinner og jenter øker dramatisk, særlig i land som Haiti, Sudan og DR Kongo.
  • Hungersnød er erklært i flere land, og millioner lever i akutt matsikkerhet.
  • Klimaendringer skaper nye katastrofer og masseflukt.

På bare ti år har antallet tvangsfordrevne mennesker doblet seg, samtidig som land strammer inn sin migrasjons- og asylpolitikk.

Verden må snu – og handle

Organisasjonene bak uttalelsen ber om:

  • Full og rask finansiering av humanitære behov i 2026.
  • Reell ansvarliggjøring av aktører som bryter internasjonal humanitærrett.
  • At makt, midler og beslutningsmyndighet overføres til lokale humanitære organisasjoner.
  • En slutt på bistandskutt som rammer kvinner, barn og marginaliserte grupper hardest.

Humanitære aktører advarer om at uten politisk handling – og uten at givere prioriterer liv og beskyttelse – vil verdens mest sårbare mennesker stå uten den siste livslinjen de har igjen.