Caritas opplever stor pågang til våre tilbud til innvandrere over hele landet. I fjor talte vi nærmere 63 600 besøk og henvendelser til våre ressurssentre. Uten ildsjeler og engasjerte frivillige som gledelig gir av sin fritid til sine medmennesker, hadde vi aldri klart å hjelpe så mange. 

– Det er veldig fint å se det arbeidet som blir gjort her. Jeg tror det er et stort behov for denne virksomheten, et sted som både er formelt og uformelt på samme tid. Hvor folk blir tatt imot av frivillige med høy kompetanse og som møter folk på en likeverdig måte, smiler, er vennlige og viser omsorg og nestekjærlighet. 

Det sa Bernt Gulbrandsen, tidligere generalsekretær i Caritas Norge, da han nylig besøkte Caritas Ressurssenter i Oslo. Det var Gulbrandsen som lanserte idéen om å starte opp informasjonssentre for innvandrere. Dette ble prøvd ut først i et forprosjekt i St. Olavs menighet. Deretter ble det etablert et informasjonssenter i Storgata i 2011, som senere ble omdøpt til Ressurssenteret.  

Behovet oppstod med EU-utvidelsen

Bakgrunnen for etableringen av det første beskjedne veiledningstilbudet for arbeidsinnvandrere hos St. Olavs menighet, var EU-utvidelsen østover i 2004. Dette åpnet det norske arbeidsmarkedet for arbeidsinnvandrere fra en rekke nye land i Europa. I årene som fulgte, opplevde Norge rekordhøy arbeidsinnvandring.  Men ikke alle som kom, fant lykken her. Uten norskkunnskaper og med begrenset kunnskap om sine rettigheter, banket noen av dem i sin desperasjon på døra til kontorene hos Caritas i Oslo, som på denne tiden hadde noen få ansatte og enkelte bistandsprosjekter i utlandet. Dette skjedde så mange ganger at Caritas så behovet for å starte et eget hjelpetilbud for denne gruppa innvandrere. 

I dag har tilbudet vokst seg til et nasjonalt nettverk av ressurssentre, i Oslo, Arendal, Bergen, Stavanger, Sandefjord, Tromsø, Trondheim og snart kanskje også Drammen og Hønefoss. Caritas er blitt en av Norges fremste aktører innen integrering og en selvsagt samarbeidspartner både for nasjonale og lokale myndigheter. I fjor talte vi til nærmere 63 600 besøk og henvendelser til Caritas ressurssentre, hvorav rundt 24 000 bare til ressurssenteret i Oslo.  

Arbeid er nøkkelen for å bli integrert og inkludert i samfunnet. Men det forutsetter at andre faktorer også er på plass. Caritas tilbyr derfor en helhetlig pakke for integrering, som består av en rekke tiltak, som veiledning, norskopplæring, rettshjelp, arbeidsrettede kurs, likestillingstiltak og helseprosjekter. 

Innvandrere i sårbare situasjoner

– Behovet for våre tjenester er økende over hele landet. Forklaringen er inflasjon og økte levekostnader, kombinert med de velkjente utfordringene innvandrere møter i arbeidslivet. Det er fremdeles vanskelig for innvandrere å få stabile jobber i Norge. Dermed havner flere i sårbare situasjoner og tar kontakt med oss etter å ha fått tips i sine miljøer om våre hjelpetilbud. Dessuten er de mange hundre frivillige hos oss gode ambassadører for vårt arbeid. Det sier Waldemar Artur Szyngwelski.  

Han er enhetsleder for nasjonalt arbeid i Caritas Norge. Den nasjonale enheten jobber med å utvikle og gjennomføre nasjonale integreringsprosjekter i samarbeid med lokale Caritas og katolske menigheter rundt om i landet. For å kvalitetssikre tilbudet, har enheten utviklet en kvalifiseringsordning for lokale Caritas-organisasjoner som vil drive ressurssentre.  

– Sju norske Caritas-organisasjoner har allerede oppfylt alle de strenge kravene vi stiller til vår virksomhet med tanke på prosjektportefølje, bemanning, åpningstider og organisering av arbeidet. Det er en viktig milepæl for vårt arbeid i Norge. Etter signering av forpliktende avtaler, kan disse lokallagene offisielt bruke Caritas ressurssenter-konseptet med tilhørende skilt, logo og slagord: «Hjerte for integrering, styrke til endring». Og i løpet av 2025, håper vi å øke antall Caritas ressurssentre til ni, forteller han. 

Stor aktivitet i Sandefjord

De fleste lokale ressurssentrene har startet ved at ildsjeler har sett et behov i sine lokalsamfunn. I samarbeid med sin menighet, har de startet i det små, for så å profesjonalisere tilbudet. Slik var det også i Sandefjord. Ekteparet Ismahen og Krzysztof Szczepaniak begynte med å gi veiledning til andre innvandrere, hjemme hos seg selv eller på hjemmebesøk. Under pandemien kjørte de ut varer til eldre mennesker i byen. Så bestemte de seg for å starte norskkurs. 

– Vi trodde det ville bli en liten gruppe, kanskje fem-seks, fordi Caritas ikke var så kjent i byen, men vi startet opp med 20 studenter og 40 på venteliste. Etter hvert ble pågangen også til veiledning så stor at vi tenkte vi måtte inngå et samarbeid med menigheten. Sogneprest Claes Tande støttet oss og ga oss nesten alt vi bad om. Nå har vi en deltidsansatt, kontordager i kirken tre dager hver uke og 60 frivillige som hjelper til med våre aktiviteter, forteller Ismahen som er daglig leder av Caritas Sandefjord. 

 I tillegg til veiledning og norskundervisning, arrangerer Caritas Sandefjord blant annet språkkafe, jobbsøkerkurs, internasjonale kulturkvelder, charity day (veiledighetsdag), kvinnegrupper og de har mentorprogrammer.  

– Vi sitter ikke bare på kontoret. Vi stiller opp og hjelper folk ved behov som f. eks ved flytting, møter med skolen eller kommunen.  Vi tar med folk rundt for å levere CV og kan bli med til jobbintervju. Arbeidsgivere ansetter ikke folk rett fra gata. Med vår hjelp, får i gjennomsnitt to personer jobb i måneden, i sommerhalvåret enda flere, forteller Krzysztof. 

Å være frivillig gir nettverk

Caritas Ressurssenter i Sandefjord har nå cirka hundre veiledningssamtaler i måneden. 

– De fleste har flere saker de trenger hjelp med. Mange av dem som kommer hit er helt uten nettverk, derfor inviterer vi dem til å bli frivillig og hjelper dem med å bygge nettverk gjennom Caritas, sier Ismahen. 

Både Krzysztof og Ismahen har fulltidsjobber ved siden av engasjementet for Caritas. Ismahen jobber til daglig i NAV og sier de er svært opptatt av å gi profesjonell hjelp og riktige svar på spørsmålene besøkende kommer med. 

– Feil svar kan få så store konsekvenser for folk, derfor er dette så viktig, legger hun til. 

Meningsfylt å engasjere seg

Nå har aktiviteten blitt så stor at de har begynt å tenke på å flytte ut av kirken.  

– Vi håper å kunne finne et lokale som er sentralt plassert og på gateplan, men vi har begrenset økonomi. 

– Hva driver dere til å bruke så mye av egen fritid på dette arbeidet?  

– Det er meningsfylt og hektisk, men gøy, oppsummerer de smilende.