I forkant av høstens stortingsvalg skriver generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys om integrering i Dagsavisen.

Hver kronikk handler om ulike utfordringer og forslag på løsninger som vi håper politikerne tar med seg videre i integreringspolitikken.

Holdninger

«Dersom innvandringen ikke bremses dramatisk nå, så risikerer vi at vi om få år ikke har råd til å sørge for våre egne innbyggere», sa Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug på høstmøtet i partiet i november.

Innvandringsdebatten i Norge handler som oftest om de problemene innvandringen skaper for Norge. I sitatet ovenfor blir kostnadene ved innvandringen fremstilt som en eksistensiell trussel mot velferdsstaten vår.

Les mer i kronikken: Innvandringsdebatten er unyansert og overforenklet

Digitalisering

På kort tid er hverdagslivet i Norge blitt heldigitalisert. Listen over offentlige og kommersielle tjenester som har flyttet over på en nettside eller en applikasjon blir stadig lengre.

Det har gjort det nærmest umulig å leve selvstendige liv hvis man ikke kjenner til dem og klarer å bruke dem.

Les mer i kronikken: De kan få betalingsproblemer og får ikke fulgt opp barna

Språkkrav

– Alle ser at regnestykket ikke går opp, sier finansminister Jens Stoltenberg til VG.

Det som bekymrer Stoltenberg, så vel som arbeidsminister Tonje Brenna, er at sysselsettingsveksten anslås å ligge på 4.400 årlig i det neste tiåret, mens behovet i helsesektoren alene er på om lag 6.100 i året.

Samtidig som Stoltenberg og Brenna roper varsko om den kritiske mangelen på helsepersonell i møte med eldrebølgen, krever Frp og KrFU enda strengere språkkrav for sykepleiere.

Les mer i kronikken: Hva er viktigst, perfekt norsk eller god omsorg?

Arbeidslivskriminalitet

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange personer som ble utsatt for A-krim i Norge i 2024, men ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er dette en økende utfordring. I sin trusselvurdering for 2025 har politiet vist til lønnstyveri som en alvorlig trussel. Lønnstyveri ble straffbart i 2022 og antall anmeldelser siden da har økt fra 36 til 174 i 2024. Samtidig rapporterer politiet at slike saker har svært lav oppklaringsprosent, og i fjor ble bare 11 prosent av sakene regnet som oppklart. Hittil har bare tre arbeidsgivere blitt dømt.

Les mer i kronikken: Råten i arbeidslivet må stoppes før den gjør for mye skade

Utenlandsk arbeidskraft

Ifølge SSB-tall har omtrent hver femte arbeidstaker i Norge innvandrerbakgrunn. Hva ville skjedd dersom alle disse arbeidstakerne forsvant?

Helsesektoren ville fått store bemanningsproblemer, byggeprosjekter ville stanset, landbruket ville fått utfordringer, og flyten av varer ville bremset opp. Mangelen på IT-kompetanse ville hatt store negative konsekvenser. 

Konklusjonen er klar: Dagens Norge er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. 

Les mer i kronikken: Hvordan kan Norge vinne kampen om den utenlandske arbeidskraften?