Arendalsuka: Caritas inviterte til integreringsdebatt

Norge har ikke lykkes godt nok med å få innvandrere inn i arbeidslivet. Det var politikerne som Caritas inviterte til debatt under Arendalsuka enige om. Men de var ikke like enige om hvordan vi skal få til bedre integrering.

De siste 25 årene har Norge vært gjennom store endringer i møte med migrasjon og integrering. Fra flyktningstrømmer som følge av krig og konflikt – til en markant økning i arbeidsinnvandring etter EUs utvidelse i 2004, og ikke minst de store ankomstene av flyktninger fra Syria i 2015 og Ukraina i 2022. Gjennom alle disse årene har integreringspolitikken vært i kontinuerlig utvikling og ikke uten utfordringer. I dag står vi ved et veiskille. Polarisering øker, samfunnsdebatten tilspisses, og spørsmål om tilhørighet, like muligheter og fellesskap er mer aktuelle enn noen gang. Vi har nå en mulighet til å se nøyere på valgene vi har tatt og følgene de fikk og bruke disse erfaringene til å se fremover. Dette var bakgrunnen og innledningen til samtalen som generalsekretær i Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys, ledet.

Utfordringen politikerne fikk var følgende: Hvordan skal vi rigge norsk integreringspolitikk, for å svare på dagens og fremtidens utfordringer – på en måte som styrker både enkeltindividet og fellesskapet? Samtalen var delt inn i tre bolker. Først ble politikerne bedt om å si noe om suksesser og fiaskoer i integreringsarbeidet de siste 25 årene, så snakke om mangfoldsnorge og deretter se fremover.

Tverrpolitisk enighet

Til å diskutere disse temaene, inviterte vi Arbeiderpartiets Kjetil Vevle, Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, Høyres Magnus Arnesen, Fremskrittspartiets Erlend Wiborg og Rødts Lætif Akber.  Kjetil Vevle var først ut:

Den aller største suksessen er at vi i all hovedsak har vært ganske tverrpolitisk enige om de store og viktigste tingene i norsk integreringspolitikk og at vi har turt å snakke åpent om de utfordringene det fører med seg at det kommer mange innvandrere til Norge, sa han.

kjetil Vevle, Arbeiderpartiet

Vevle la til at Arbeiderpartiet mener at mangfold beriker Norge og gjør landet bedre, at vi kommer til å trenge folk i arbeidslivet fremover, men at vi også har et ansvar for dem som er på flukt som kommer hit.

Vår linje er at vi skal stille krav og stille opp. Vi skal lære dem norsk, de skal kunne bli kvalifisert til å komme inn i arbeidslivet og finne fotfeste i det organiserte arbeidslivet. Dessverre har vi ikke lykkes godt nok med å inkludere mange nok i arbeidslivet, så det må vi jobbe mer med fremover. Men vi skal huske på at de som kommer hit er en veldig variert gruppe mennesker ,og derfor må vi tilpasse tiltakene deretter, mener han.

Kjetil Vevle Arbeiderpartiet

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, var neste politiker ut. Han mener at den viktigste suksessen er at vi har utviklet en holdning der vi snakker pent om og er hyggelig mot hverandre i Norge.

Vi har utviklet en kultur både mellom partier og mellom folk som er preget av samhold- samholds-norge ikke markeds-norge. Fellesskapet står sterkt. På integreringsområdet har dette ført til at vi har en mindre grad av gettofisering eller segregering enn vi ser i andre land. De som kommer til Norge er i stor grad bosatt over hele landet. Det er noe som jeg er veldig stolt over, sa Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen, senterpartiet

Lundteigen sa seg enig med første taler, at vi har vært for dårlig til å inkludere innvandrere i arbeidslivet.

Enhver som har en svak tilknytning til arbeidslivet har behov for litt bistand og da har vi institusjoner som skal gjøre den jobben som er organisert på en slik måte at du ikke trenger å være spesielt belært for å forstå at det ikke fungerer godt nok, det kan ikke fungere godt nok, sa han og siktet til NAV som han håper blir reformert.

Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet

Høyres Magnus Arnesen trakk frem som en suksess at vi har tatt imot mennesker i nød og med det også fått hjelp til befolkningsveksten i Norge, for vi nordmenn føder jo ikke nok barn selv. Noe av det han mente vi ikke har fått til like godt, er å få flyktningene til å bli værende i den første kommunen de blir bosatt i og som har de største investeringene i integreringen av dem. Etter få år flytter de gjerne, fortalte han, og snakket om erfaringene de har gjort deg i Sarpsborg hvor han er ordfører. Mye av dette skyldes reglene for sekundærbosetting, som han mener bør endres.

Problemer med sysselsetting og kriminalitet

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg mener at det er en suksess at vi ikke har mer rasisme enn vi har i Norge ettersom vi har tatt imot så mange innvandrere. En annen suksess er nordmenns ønske om å hjelpe de som først har kommet, poengterte han.

Man kan gjerne ha forskjellig syn på hvor mange og hvem som skal komme, men når de først har kommet til Norge og bosatt seg i en kommune, så er det norske folk felles engasjert i å hjelpe dem til å bli en del av det norske samfunnet. Så er det ikke noe tvil om at vi har problemer når det gjelder både sysselsetting og på kriminalitet, sa han.

Erlend Wiborg, Fremskrittspartiet

Rødts Lætif Akber, selv flyktning til Norge fra Afghanistan, mener at den største suksessen er tilliten vi gir flyktninger som kommer hit, noe som har vært viktig for han selv og hans familie, men det er flere fiaskoer påpekte han.

En av dem er at vi har en integreringspolitikk for friske folk, som er klare til å ta imot det nye og som er globalt orientert. men vi glemmer at flyktningene kommer fra krig og elendighet, fra asylmottak og fra kulturer som sikkert ligger 200 år tilbake i utviklingen enn det vi i Norge er vant til, sa han.

Lætif Akber, rødt

Er du interessert i resten av debatten, kan du gå inn på vår youtube-kanal for å se og høre opptaket fra debatten tirsdag. Den finner du ved å klikke her