Regjeringen har i dag lagt frem sitt statsbudsjett. Her kan du lese noen av Caritas Norges reaksjoner på budsjettpostene som angår vårt utenlandsarbeid. 

Ved første øyekast ser statsbudsjettet ut til å være solidarisk. Arbeiderpartiet har oppfylt enprosenten for bistand. Ser man nærmere på tallene er det imidlertid klart at det er mange tapere i budsjettet. Blant disse finner man de fattigste regionene i verden. 

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, har følgende kommentar til budsjettet. 

— Det er gledelig at 1 % målet blir nådd. Det er derimot ikke bra at bevilgningene til mange av de fattigste landene reduseres. I en tid med enorme kutt fra store giverland er hver norske bistandskrone viktigere enn noen gang. Det betyr samtidig at enhver reduksjon i bistanden til verdens mest sårbare rammer hardere enn noensinne. 

Kuttene i matsikkerhet er særlig bekymringsfulle, ifølge Joys.

— En av fem mennesker i Afrika lider av sult. Mens matsikkerhet bedres globalt, så forverres den regionalt. Caritas ser med stor bekymring på at regjeringen nok en gang kutter drastisk i støtten til kampen mot sult, 700 millioner, i en tid der flere og flere sulter på det afrikanske kontinentet. 

Ukraina får mer. Afrika og Latin-Amerika får mindre. Støtten til Afrika redusere med 355 millioner til 1859 mill. Støtten til Latin-Amerika, som alt var liten, reduseres med 15 millioner, til 143,4 millioner. 

— Vi stiller oss helhjertet bak regjeringens støtte til Ukraina. I dette budsjettet er det imidlertid Afrika som «betaler» for norsk innsats i Ukraina. Dette vil svekke Norges troverdighet og kan bidra til at land i Sør blir mer lydhøre for andre aktører som ikke setter den internasjonale rettsorden like høyt, sier Joys.

Forsvar og beredskap er budsjettvinnere. Caritas Norge vil minne om at bistand også er en investering i en tryggere verden. 

— Regjeringen fremstiller dette som et budsjett som skal gjøre Norge tryggere. Vi vil minne om at bistand også bidrar til å gjøre verden, og Norge, tryggere, slår Joys fast. 

At det ikke bevilges mer penger til fred- og forsoningsarbeid, i en verden hvor konfliktnivået er høyere enn på mange tiår, mener Joys er oppsiktsvekkende: 

— Bevilgningene til fred og forsoning er på samme nivå som i fjor. Verden er imidlertid blitt mer konfliktfylt. Man skulle tro at fredsnasjonen Norge prioriterte dette feltet i større grad enn dette statsbudsjettet tyder på