Bruker veving for å bearbeide vonde minner

Angélica Chachinoy, deltaker i fredsprogrammet til Caritas i Colombia.


Da volden tvang Angélica og familien hennes på flukt, måtte de bygge livet opp på nytt i Pasto i Colombia. Mange år senere har fellesskap, psykososial støtte og fredsarbeid hjulpet henne med å bearbeide sorgen, finne tilbake til stemmen sin og skape nye muligheter for framtiden.

Pasto ligger høyt i Andesfjellene, omgitt av vulkaner, innsjøer og skyer. Byen har i stor grad vært forskånet for den direkte volden som har preget deler av Nariño-regionen. Samtidig har den blitt et tilfluktssted for mange mennesker som er drevet på flukt av Colombias langvarige væpnede konflikt.

En av dem er Angélica Chachinoy (52).

I 2001 måtte hun flykte fra hjemstedet Jurado sammen med ektemannen og de to døtrene deres. Familien håpet at de en dag skulle kunne vende hjem. I stedet begynte de et nytt liv i Pasto, hvor Angélica fortsatt bor i dag.


Fra sorg til nytt fellesskap

De siste tre årene har Angélica deltatt i et initiativ ledet av Caritas Colombia i Pasto. Først gjennom Fundevida, en organisasjon for mennesker som er rammet av vold. Senere ble hun del av et samarbeid som førte til etableringen av «Corporación de Mujeres Creciendo Juntas por Nariño». Dette er en organisasjon som samler blant annet voldsofre, enslige mødre og personer som har undertegnet fredsavtalen.

For Angélica kom dette på et tidspunkt da livet var svært vanskelig. Etter at ektemannen døde, satt hun igjen med sorg og en følelse av å ha mistet fotfestet.

Før jeg ble involvert i denne prosessen, var livet mitt svært annerledes. I tillegg til å være et offer for den væpnede konflikten, mistet jeg også ektemannen min. Jeg var i en tilstand av depresjon og forvirring.

Hos Caritas fikk Angélica psykososial støtte til å bearbeide sorgen og erfaringene hun bar med seg. Datteren fikk også psykologisk oppfølging. Angélica forteller at rådene de fikk, har bidratt til å styrke forholdet mellom mor og datter.


Delte historier gjennom veving 

Et viktig møtepunkt har vært fellesskapet med andre kvinner.Sammen laget de tekstilarbeidet «Renacer», som betyr «gjenfødelse». Gjennom vevingen delte kvinnene sine personlige historier i et trygt fellesskap.

Mens vi vevde, leget vi samtidig sårene våre.

For Angélica handler endringen også om å finne tilbake til sin egen stemme. Frykten hadde lenge gjort det vanskelig å uttrykke egne meninger. Gjennom samlingene og arbeidet i organisasjonen har hun gradvis blitt tryggere. I dag deltar hun aktivt i lokalsamfunnet og våger å stå opp for både egne og andres rettigheter.

På grunn av manglende kunnskap godtok jeg tidligere mange situasjoner uten å stille spørsmål ved dem. Det har endret seg. Nå kan jeg uttrykke meg, legge frem argumenter og delta i fellesskapsarenaer.


Skaper sin egen inntekt

Prosessen har også gitt Angélica nye muligheter til å utvikle seg som vever. Gjennom opplæring, messer og kontakt med andre har hun kunnet styrke den lille virksomheten sin. Ved siden av å ta seg av hjemmet og barnebarnet bruker hun tiden på å veve og skape inntekt.

«Jeg føler meg tryggere på det jeg gjør, og på å vise frem arbeidet mitt.»

Drømmen er å utvikle arbeidet som syerske og vever videre. Hun har fått opplæring og kunnskap, men mangler fremdeles maskinene hun trenger for å kunne utvide virksomheten. Likevel fortsetter hun. Messene gir henne mulighet til både å selge produkter, vise frem håndverket og møte nye mennesker.


Forsoning etter konflikt

Forsoning har stått sentralt i arbeidet Angélica har deltatt i.I begynnelsen var det usikkerhet rundt møtene mellom personer som selv hadde vært utsatt for konflikten, og de som hadde undertegnet fredsavtalen. Men gjennom tid og samarbeid begynte noe å endre seg.

Relasjoner ble bygget. Mistillit ble gradvis erstattet av større forståelse. I dag samarbeider deltakerne om et felles mål: å bidra til fred i lokalsamfunnet.

For Angélica handler fred derfor om mer enn fravær av vold. Hun beskriver det som trygghet, healing, forsoning og motstandskraft. Og det hun har lært gjennom arbeidet, har hun tatt med seg videre inn i familien og lokalsamfunnet.

(Historien er innhentet av Caritas Colombia, oversatt og bearbeidet ved hjelp av KI).