Ifølge FN er over 90 prosent av grunnvannet utrygt å drikke. Og 1,7 millioner mennesker – nesten hele befolkningen – mangler stabil tilgang til rent vann. Dette øker risikoen for vannbårne sykdommer, noe Caritas erfarer gjennom sine helsetilbud. 

Harout Bedrossian, leder for ressursutvikling i Caritas Jerusalem beskriver situasjonen slik: 

«Water, water, everywhere, nor any drop to drink.» De kjente ordene fra den engelske poeten Samuel Taylor Coleridge føles i dag mindre som poesi og mer som et vitnesbyrd om virkeligheten i Gaza. 

Gaza ligger ved Middelhavet, men trygt drikkevann er blitt smertefullt vanskelig å få tak i. År med gjentatte ødeleggelser av vann- og sanitærsystemer har etterlatt brønner, rørledninger, avløpsnett og avsaltingsanlegg ødelagte eller knapt fungerende. Det som en gang var grunnlaget for hverdagslivet, er mange steder blitt upålitelig eller utrygt.

I nabolag og i områder med fordrevne går barn lange avstander med tunge, tomme vannkanner. Foreldre forsøker å bruke det lille vannet de finner til drikking, matlaging og vask – vel vitende om at det ofte ikke er trygt. Den stille, daglige beregningen av hvor mye vann som kan spares, har blitt en del av livet.

Mange blir syke

Bak denne kampen ligger et system i kollaps. Skader på avløpsinfrastruktur og mangel på rensing har ført til forurensning av Gazas kystakvifer – hovedkilden til ferskvann. Ubehandlet avløpsvann, saltvannsinntrenging og ødeleggelser har ytterligere svekket vannkvaliteten. Det som er igjen, er ofte utrygt, men alternativene er få.

Helsekonsekvensene er allerede tydelige. Humanitære organisasjoner, inkludert Caritas’ egne leger på bakken, rapporterer om økende tilfeller av akutt vannbåren diaré og hepatitt A. Dette gjelder særlig blant fordrevne familier som bor tett i overfylte shelters med begrenset sanitærtilgang.

For mange barn er sykdom ikke lenger unntaket, men en gjentakende del av livet.

Påvirker matproduksjonen

Også landskapet bærer preg av krisen. Store områder med jordbruksland, olivenlunder og vegetasjon er ødelagt. Jorden som tidligere absorberte regn og ga liv til avlinger, er nå nedbrutt og hardpakket. Det reduserer både matproduksjonen og den naturlige fornyelsen av grunnvannet. Resultatet er en stadig dypere spiral av knapphet: mindre vann, mindre mat, mindre mulighet for gjenoppbygging.

Caritas deler ut vann og hygieneartikler

Som svar på sammenbruddet i vann- og sanitærtjenestene leverer Caritas Jerusalem vann med tankbil, samt deler ut drikkevann og hygienesett til de som lever med svært begrenset tilgang til trygt drikkevann. Målet er å redusere sykdomsspredning og hjelpe familier med å opprettholde grunnleggende hygiene og verdighet.

Men bak hvert teknisk begrep og hver rapport ligger noe enklere – og tyngre: familier som venter i kø på vann som kanskje ikke kommer, barn som blir syke av det de må drikke, og foreldre som prøver å holde fast ved en følelse av normalitet i en hverdag som ikke lenger er normal.

Vannkrisen i Gaza handler ikke bare om sviktende infrastruktur. Den handler om den langsomme erosjonen av noe enda mer sårbart: følelsen av at morgendagen kan bli litt lettere enn dagen i dag.