Småbarnsfaren Manara Yuma og familien har fått et nytt og bedre liv etter at han ble med i en lokal bondeorganisasjon. Der har han fått kunnskap, støtte og muligheter som tidligere virker uoppnåelige. 

Familien er bosatt i landsbyen Malela, 21 mil fra byen Kindu i den sentraløstlige delen av DR Kongo. I likhet med mange andre i området livnærer familien seg av landbruk. 

– Det var feltarbeideren til Caritas som introduserte meg for matsikkerhetsprosjektet, og som oppfordret meg og andre i landsbyen til å organisere oss. Det gjorde vi, og gruppen har fått navnet Umoja wa salama som betyr «enhet skaper fred», forteller Manara. 

Med det ble han en del av SECAL III-programmet til Caritas Congo med mål om å styrke småbønder gjennom opplæring, sparing og samarbeid. Programmet finansieres av Norad via Caritas Norge. 

Som deltaker i en landsbybasert spare- og lånegruppe fikk Manara for første gang mulighet til å spare trygt og ta opp små lån uten å måtte reise den lange veien til Kindu. Dette ble starten på en positiv utvikling for familien.

Bedre avlinger og nye inntekter

Opplæringen fra Caritas har gitt konkrete resultater.

– Jeg har endret måten å dyrke på – fra ustrukturert planting til systematisk såing i rader. Det har økt avlingene betydelig. Tidligere høstet jeg fem sekker ris fra et lite jordstykke. Nå gir avlingen oss seks til sju sekker, sier den unge bonden. 

Manara har også begynt å dyrke nye vekster som appelsiner, kaffe og avokado, noe som gir familien flere inntektskilder og økt matsikkerhet.

– Nå har jeg spart opp nok penger til å kjøpe flere viktige eiendeler, blant annet en manuell oljepresse, kjøkkenutstyr og en stor termokanne, forteller han stolt. 

Oljepressen kommer ikke bare familien til gode – den brukes av hele lokalsamfunnet, og gir de en liten inntekt når andre bønder presser palmeolje.

Dårlige veier skaper utfordringer

Selv om mye har blitt bedre, peker Manara på én stor utfordring: transport. 

Veiene til Kindu er i svært dårlig stand, og det er vanskelig å få avlingene ut på markedet. Jeg håper derfor på støtte til bedre utstyr og lettere tilgang til maskiner som kan redusere det tunge, fysiske arbeidet, sier han.

Håp for fremtiden

Til tross for utfordringene er Manara optimist, og har som mål å forbedre familiens bolig og fortsette å utvikle gården. Det viktigste, mener han, er at kunnskapen han har fått gjennom Caritas ikke bare har endret familiens liv – den kan også deles videre med andre.

Jeg vil bruke erfaringen jeg har fått til å hjelpe andre i lokalsamfunnet, avslutter Manara.

– Verden står midt i en sultkrise drevet av krig, konflikt og klimaendringer. Når behovene øker, er det avgjørende at det internasjonale samfunnet stiller opp. WFP er ryggraden i verdens humanitære matsystem. Med denne støtten bidrar Norge til å redde liv i noen av verdens mest utsatte områder.

(Artikkelen er skrevet av Guy-Martin Kamandji, kommunikasjonssjef i Caritas Congo).