I forkant av høstens stortingsvalg skriver generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys om integrering i Dagsavisen.

Hver kronikk handler om ulike utfordringer og forslag på løsninger som vi håper politikerne tar med seg videre i integreringspolitikken.

Holdninger

«Dersom innvandringen ikke bremses dramatisk nå, så risikerer vi at vi om få år ikke har råd til å sørge for våre egne innbyggere», sa Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug på høstmøtet i partiet i november.

Innvandringsdebatten i Norge handler som oftest om de problemene innvandringen skaper for Norge. I sitatet ovenfor blir kostnadene ved innvandringen fremstilt som en eksistensiell trussel mot velferdsstaten vår.

Les mer i kronikken: Innvandringsdebatten er unyansert og overforenklet

Digitalisering

På kort tid er hverdagslivet i Norge blitt heldigitalisert. Listen over offentlige og kommersielle tjenester som har flyttet over på en nettside eller en applikasjon blir stadig lengre.

Det har gjort det nærmest umulig å leve selvstendige liv hvis man ikke kjenner til dem og klarer å bruke dem.

Les mer i kronikken: De kan få betalingsproblemer og får ikke fulgt opp barna

Språkkrav

– Alle ser at regnestykket ikke går opp, sier finansminister Jens Stoltenberg til VG.

Det som bekymrer Stoltenberg, så vel som arbeidsminister Tonje Brenna, er at sysselsettingsveksten anslås å ligge på 4.400 årlig i det neste tiåret, mens behovet i helsesektoren alene er på om lag 6.100 i året.

Samtidig som Stoltenberg og Brenna roper varsko om den kritiske mangelen på helsepersonell i møte med eldrebølgen, krever Frp og KrFU enda strengere språkkrav for sykepleiere.

Les mer i kronikken: Hva er viktigst, perfekt norsk eller god omsorg?

Arbeidslivskriminalitet

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange personer som ble utsatt for A-krim i Norge i 2024, men ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er dette en økende utfordring. I sin trusselvurdering for 2025 har politiet vist til lønnstyveri som en alvorlig trussel. Lønnstyveri ble straffbart i 2022 og antall anmeldelser siden da har økt fra 36 til 174 i 2024. Samtidig rapporterer politiet at slike saker har svært lav oppklaringsprosent, og i fjor ble bare 11 prosent av sakene regnet som oppklart. Hittil har bare tre arbeidsgivere blitt dømt.

Les mer i kronikken: Råten i arbeidslivet må stoppes før den gjør for mye skade