På FNs matvaredag 16. oktober kan vi nok en gang konstatere at vi beveger oss stadig lenger fra målet om å utrydde sult innen 2030. Et mål som verdens land og ledere forpliktet seg til gjennom FNs Bærekraftsmål.

Ifølge den siste SOFI-rapporten om matvaresikkerhet og ernæring, utgitt av fem FN-byråer, sultet omtrent 733 millioner mennesker i 2023, tilsvarende 1 av 11 globalt og 1 av 5 i Afrika. Rapporten viser at verden har blitt satt tilbake femten år. Krig og klimaendringene er hovedårsaken – to menneskeskapte fenomen som vi har både makt og mulighet til å endre.

Klima har blitt varmere

Her i Norge opplevde vi et variert vær i sommer – med lavere temperaturer enn normalt i sør og hetebølge i nord. Dette ble godt mottatt av befolkningen, men er også en viktig påminnelse om hva som skjer med klima globalt. Temperaturene målt i fjor var med sine 1,45 grader de høyeste noensinne fra før industriell tid, og faretruende nær klimaavtalens 1, 5 graders mål. Trenden fortsetter i år og den 22. juli ble av NASA målt til å være klodens varmeste. Det er dårlig nytt for de som er spesielt utsatt for flom, tørke, hetebølger og jordras. Hardest rammet er matprodusenter i Afrika, som får føle dette på kroppen i form av avlingsvikt, mindre mat på bordet og sult.

Det finnes heldigvis metoder som kan forebygge dette, og som vi vet virker. Ved å gi bønder tilgang til teknologi og værmeldingstjenester bidrar Caritas til at de får bedre beredskapsevne, og at færre sulter. De får også tilgang til frø som er motstandsdyktige mot tørke og flom, og opplæring i variert matproduksjon. Dette for å sikre at husholdet kan overleve til tross for avlingsvikt og at de får bygget beredskapslagre der maten kan lagres over tid uten å bli ødelagt. På den måten bygger vi lokale bærekraftige matsystem – fra produksjon via foredling til kommersialisering – og bidrar til jobbskaping i hele verdikjeden.

Krigene blir flere og mer brutale

Av de som sulter lever 65 prosent i konfliktherjede land. Derfor er det svært bekymringsfullt at antall statlige konflikter nådde sitt høyeste nivå i fjor siden 1946, med 59 konflikter registrert – en økning på 40 prosent sammenlignet med 2020. Konfliktene i Ukraina og Gaza har vært de mest dødelige, mens Afrika er regionen med flest konflikter – et antall som nesten har doblet seg de siste ti årene. Caritas er til stede i landene det gjelder og hjelper de aller mest sårbare i befolkningen. Det vil si de som forblir på hjemstedet mens krigen raser rundt dem – som i Sudan, Ukraina, Gaza, Libanon, Den sentralafrikanske republikk, Mali, Niger og DR Kongo. Og mennesker som tvinges på flukt til Chad, Uganda, Italia, Spania eller andre land.   

Hjelpen vi gir avhenger av kontekst. Det kan være utlevering av mat i ekstreme situasjoner, som i Gaza der alt har kollapset. Men det kan også være utdeling av kontantstøtte slik at familiene kan gjøre nødvendig innkjøp, samtidig som de bidrar til å holde liv i den lokale økonomien. Der det er mulig bistår vi mennesker med å dyrke egen mat på en sikker og bærekraftig måte. Dette ved etablering av kjøkkenhager, rett ved der man bor, for å hindre angrep på sivile fra militser og væpnede grupper. På den måten sikrer vi internt fordrevne og andre sårbare husstander tilgang til livreddende og næringsrik mat i en konfliktsone.  

Mangel på sunn mat er en global utfordring

Med flere konflikter og eskalerende klimaendringer blir tilgang til mat stadig mer utfordrende- også i Norge der matprisene har økt drastisk. Globalt har det samme gjort at 2,8 milliarder mennesker ikke hadde råd til et sunt kosthold i 2022. Problemet er størst i lavinntektsland, hvor 71.5 prosent av befolkningen ikke har råd til sunn mat, men rammer også de fattigste i Norge. Samtidig estimerer Verdensbanken at hvert underernærte barn koster samfunnet 30 000 kroner i året. Det som følge av at deres fysiske og kognitive evner ikke utvikles slik de skal – uten tilgang til nok og næringsrik mat – og at mange ikke vil kunne bidra fullt ut i arbeidslivet senere i livet.

Selv om tiden er i ferd med å løpe fra oss i å nå målet om å utrydde sult innen 2030, er ikke dette en kamp vi kan gi opp. I stedet må vi gjøre alt for å vinne den. Derfor må vi:

• Adressere de bakenforliggende årsakene til sult som klimaendringer og konflikt.
• Sikre at de som lever på randen av sult får ivaretatt det mest grunnleggende av menneskelige behov – mat.
• Drastisk skalere opp klimafinansieringen til klimatilpassings og utslipps-reduserende tiltak i landbruket i det globale Sør.