Den 28. juli er det presidentvalg i Venezuela. Blir det regjeringsskifte er det håp om bedre tider for den hardt prøvede befolkningen.

Da Nicolás Maduro overtok makten i 2013 tok det ikke lang tid før det gikk nedover med landets økonomi som følge av korrupsjon og vanstyre. De siste årene har en humanitær krise rammet landet, og i 2024 lever 53 prosent av befolkningen på 28 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. For den enkelte betyr dette at de ikke får i seg nok kalorier per dag og risikerer å sulte. Mangeårige sanksjoner får mye av skylden.

Store sosiale forskjeller

Sanksjonene innebærer at svært mange varer og tjenester er priset i amerikanske dollar, noe som svekker kjøpekraften til innbyggerne. Det rammer spesielt offentlige ansatte, pensjonister, arbeidsledige og andre som får lønn og sosiale goder utbetalt i bolivar – den lokale valutaen med en langt lavere verdi enn dollar. Mens butikkene bugner av varer, øker de sosiale forskjellene. På samme tid har også antall brudd på menneskerettighetene økt. Aktivister er fengslet og politiske motstandere utestengt.

Etterlengtet skifte

Situasjonen har fått nesten åtte millioner venezuelanere til å flykte. Et regjeringsskifte er etterlengtet. Dersom motkandidaten fra opposisjonspartiet, Edmundo González, skulle vinne vil det forhåpentligvis bety en bedring av den økonomiske, politiske og humanitære krisen. Men det ser ikke lyst ut. González er tidligere diplomat og ukjent for de fleste. Han ble nominert rett før fristen gikk ut, etter at hans to forgjengere ble utestengt. For å vinne tillit og sikre seg en tredje presidentperiode har Maduro nå annonsert at han er villig til å forhandle med den amerikanske regjeringen om oppheving av sanksjonene.

Ser lidelsene på nært hold

Som landets største humanitære organisasjon er Caritas Venezuela vitne til hvordan folk lider som følge av krisene. Med støtte fra blant annet Norge når vi ut til hundretusenvis årlig, med spesielt fokus på matsikkerhet til underernærte barn under fem år, gravide og ammende kvinner og andre sårbare grupper i befolkningen. Blir det et regjeringsskifte vil det forhåpentligvis bety en forbedring av levekår og kjøpekraft, men også færre menneskerettighetsbrudd, slutt på undertrykkelse av politiske motstandere og sivilsamfunnsorganisasjoner. Og at folk som har flyktet kommer tilbake.

Venezuela står overfor et skjebnevalg. Uansett utfall ber vi Norges regjering om å:

• Fortsette lederskapet og engasjementet for fredsspørsmål.
• Fortsette arbeidet med å støtte demokratiske prosesser, fremme dialog og forsoning.
• Arbeide med re-institusjonalisering av staten.
• Støtte en fellesskapskultur av ikkevold, fred og toleranse som legger grunnlaget for en ny demokratisk struktur i Venezuela.