Det er bra at mer nødhjelp kommer inn i Gaza via den nye havnen, men dette er bare et plaster på såret. Alle grenseoverganger må åpnes – og ikke bare for nødhjelp, men også kommersielle varer slik at handelen kan komme i gang.

I tillegg må alle med innflytelse presse på slik at volden opphører. Humanitære aktører får gjort lite når volden fortsetter og de selv er mål for bombingen.

Caritas har mer enn 100 lokalt ansatte i Gaza, som var der lenge før 7. oktober. Siden den gang har de hentet nødhjelpsforsyninger fra egne lagre og distribuert mat, vann og hygieneprodukter via ulike butikker. I tillegg deler de ut kontantstøtte slik at folk kan kjøpe det de trenger på markedene, noe som også holder den lokale økonomien i gang.

Da nødhjelp ble droppet fra fly var vi skeptiske. Ikke til at folk skulle få hjelp. Men fordi det ikke var et fungerende distribusjonssystem, og fordi denne formen for matutdeling bryter med de humanitære prinsippene – som igjen skal sørge for at det ikke blir kaos. I stedet var det akkurat de som skjedde og maten endte opp på svartebørsen. Med den nye havnen er våre kolleger igjen skeptiske. For hvordan skal nødhjelpen fordeles når det ikke finnes drivstoff, og når ingen trygg tilgang gis på den andre siden?

Nødhjelp sendt via fly og båt er kostbart og ikke bærekraftig. Det eneste som monner vil være å åpne alle grenseganger for nødhjelp og kommersielle varer slik at den økonomiske økonomien ikke kollapser helt. Selv om mye av infrastrukturen i Gaza er ødelagt, må vi sørge for at den som er det blir brukt.