Nylig innvilget IMF enda et lån til kriserammede Sri Lanka, der alvorlig mangel på medisiner, matvarer og strøm har gått hardt utover befolkningen. Lånet vil dempe problemene litt, men for at landet skal komme seg ut av uføret trengs langsiktige løsninger – som et mer bærekraftig matsystem.

Underinvestering i lokal matproduksjon og importavhengighet er to utløsende årsaker til krisen, som tilspisset seg i 2021. I mangel på valuta ble det innført importforbud av kunstgjødsel over natten. Bønder ble bedt om å bruke lokal organisk gjødsel, som sammen med klimaendringer, bidro til omfattende avlingssvikt. Dermed måtte mat importeres. Mange sliter nå med å livnære seg som følge av færre strøjobber. Samtidig har levekostnadene økt betraktelig, og 33 prosent av husholdningene er matusikre. Selv basisvarer som ris og belgfrukter har blitt for dyrt for mange. Dette tvinger folk til å spise mindre og Sri Lanka trues av en alvorlig sultkrise.

Liten optimisme

For å bistå har Det internasjonale pengefondet (IMF) innvilget enda et kriselån som tilsvarer 30 milliarder norske kroner. Lånet er det syttende i rekken, og den samlede statsgjelden er nå på over 400 milliarder kroner. Inflasjonen er fortsatt på 50 prosent, men regjeringen har et håp om å redusere denne til under ti prosent i løpet av 2023. I likhet med professor Steve Hanke ved Johns Hopins University er vi lite optimistiske til at det vil skje. Uten å endre institusjonene og spillereglene som styrer landet, samt bytte ut de som sitter med makten, vil situasjonen forbli den samme som før.

Det finnes løsninger

Sri Lanka er ikke alene om å slite med gjeld. Det samme gjør 60 prosent av lavinntektslandene og 30 prosent av middelinntektslandene. De trenger alle hjelp til å bryte den onde sirkelen, men hvordan? En ny rapport fra Det internasjonale ekspertpanelet på matsikkerhet (iPES) peker på konkrete løsninger.

Det må gis gjeldslette og tilstrekkelige utviklingsfinansiering for å håndtere ettervirkningene av pandemien, sikre klimahandling, endre matsystemet og oppfylle bærekraftsmålene. Finansieringen må være gavebasert for å sikre langsiktig utvikling og unngå enda mer gjeld. Det globale finans- og matsystemet må også bli mer demokratisk. Her foreslås et uavhengig organ der noen andre enn kreditorene leder arbeidet med å håndtere gjeldskriser.

I tillegg må institusjonene som IMF og Verdensbanken demokratiseres slik at verdens fattige, urfolk og småskala matprodusenter faktisk blir hørt.

Truer matsikkerheten

I likhet med SLUG håper vi at Norge vil gjenoppta rollen som en ledende nasjon for rettferdig gjeldspolitikk i forbindelse med vårmøtene til IMF og Verdensbanken. Behovet for å stabilisere verden etter pandemien er stort. Det samme er behovet for å bekjempe den globale sult- og klimakrisen.

Selv om regjeringen prioriterer matsikkerhet i afrikanske land i strategien Kraftsamling mot svolt må de ikke glemme Sri Lanka og andre land som sliter med sult. Situasjonen på øya i det indiske hav virker håpløs, men det finnes lyspunkt. Det har vi erfart gjennom våre matsikkerhetsprogrammer der over 28 000 husholdninger har blitt selvforsynt med mat til tross for at landet er i en alvorlig krise. Den forrige presidenten var så imponert at han under pandemien lanserte en visjon om at én million husstander burde får mulighet til å delta i programmer etter samme modell. Vi håper visjonen blir innfridd.

Importerer mat og gjødsel

Det må bli slutt på at rike land stiller betingelser som gjør fattige land avhengig av å importere gjødsel og basisvarer som hvete, ris og melk. I stedet må de settes i stand til å produsere maten selv. Her spiller verdens 600 millioner småbønder en viktig rolle, som må få styrket sin posisjon opp mot de store globale matselskapene som sitter med altfor stor makt. Det må også bli slutt på kravet om å eksportere frø og andre matprodukter som heller kan brukes til å fø befolkning. Uten å få på plass bærekraftige matsystemer vil vi aldri klare å løse gjeldsproblemene, og vi kan se langt etter å oppnå bærekraftsmålene innen 2030.