Det er ingen tvil om at kampen mot sult og økt matsikkerhet er viktig for regjeringen, men satsningen i statsbudsjettet for 2023 er skuffende svak.

I en tid der rekordmange sulter som følge av klimaendringer, krigen i Ukraina og pandemien hadde vi forventet at det ble satt av mer til matsikkerhet nå enn i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Mens Norge har rekordhøye inntekter som følge av krigen er vi skuffet over at det ikke bevilges mer til de som sulter som følge av den. Regjeringen har lagt ned et stort stykke arbeid og brukt nærmere ett år på å lage en ny strategi på matsikkerhet – regjeringens hovedsatsningsområde i utviklingspolitikken. Denne er nødvendig og etterlengtet, spesielt i dagens geopolitiske kontekst. Samtidig er vi forundret over at man ikke følger opp med midler til å implementere den nye satsningen, og er bekymret for at den ikke blir noe mer enn gode intensjoner.

Doble innsatsen på lokalt landbruk

I dag lever 828 millioner mennesker i konstant mangel på nok og næringsrik mat. Og for øyeblikket lever 50 millioner mennesker i 45 land på randen av sult, mens over 345 millioner i 82 land sliter med å brødfø familiene sine og risikerer å dø av sult. Gjennom bærekraftsmål 2 har Norge forpliktet seg til å bidra i arbeidet med å utrydde sult innen 2030. For å klare det må verdens regjeringer doble innsatsen på det lokale landbruket i utviklingsland. Og for å møte behovene til en voksende befolkning viser prognoser at vi mot 2050 må øke matproduksjonen med 50 prosent. Samtidig vil avlingene reduseres med 30 prosent som følge av klimaendringene.

Satsning på småbønder

Vi ser i statsbudsjettet at regjeringen er opptatt av småbønder og utvikling av lokale verdikjeder. Dette er bra og helt avgjørende for økt matsikkerhet. For at regjeringens nye strategi skal få effekt på den globale matsikkerheten må den nettopp legge til rette for at småbønder kan bearbeide og lagre grønnsakene og frukten de har dyrket før de selger den på det lokale markedet. Videre må den la småbønder produsere mat til skolene. Det vil styrke lokalt næringsliv, skape flere arbeidsplasser og sikre god og næringsrik mat til skolebarn. Og til slutt må strategien sørge for at det bygges bedre bro mellom nødhjelp og langsiktig bistand. Det vil gjøre befolkningen i utviklingsland mindre sårbare for kriser som kan komme. Derfor er det bra at regjeringen skriver at langsiktighet må ses i sammenheng med fred og forsoningsarbeid, men det fordrer at ressurser settes av til å gjennomføre det i praksis.

Bevilgningen må økes kraftig

Vi ber derfor Stortinget om å øke bevilgningen i neste års statsbudsjett. Landbruk i utviklingsland har vært kronisk underfinansiert. Det til tross for at Verdensbanken stadfester at investeringer i landbruk er mer effektivt på fattigdomsbekjempelse enn investeringer i hvilken som helst annen sektor. Det haster med å snu utviklingen.

I et åpent brev til FNs generalforsamling i september ber 238 organisasjoner, deriblant Caritas, om umiddelbar handling fra medlemslandene for å løse sultkrisene. De skriver blant annet «Vi har allerede mistet altfor mye tid – familiene vi jobber med hver dag trenger handling NÅ. Livene til millioner av jenter, gutter, kvinner og menn avhenger av de dristige og modige handlingene dere, FNs medlemsland, tar – eller unnlater å ta. Vi må ikke la folk sulte i hjel på vår vakt. Det er ikke plass for hungersnød i det 21. århundre.»

(Debattinnlegg signert generalsekretær Martha Skretteberg og publisert i Nationen).