I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet tar vi til orde for større satsning på forebyggende informasjonsarbeid og språkopplæring til innvandrere.

Manglende norskferdigheter har store individuelle og samfunnsmessige kostnader. Det gjør det vanskeligere å delta fullverdig i arbeids- og samfunnsliv, og bidrar til at enkelte blir ekstra sårbare for utnyttelse i arbeidslivet. Det er positivt at regjeringen foreslår videreføring av norskopplæringsordningen med en økt bevilgning for neste år. Men behovet for gratis og fleksibel norskopplæring er langt større enn det dagens ordning klarer å dekke. Derfor håper vi Stortinget øker bevilgningen ytterligere i revidert nasjonalbudsjett. På sikt mener vi at ordningen bør bli permanent og lovfestet.

Over 200 utnyttelsessaker

Caritas Norge hadde i 2021 over 15 000 henvendelser til våre ressurssentre. Vi erfarer særlig at arbeidsinnvandrere fra Polen og andre EØS-land er spesielt sårbare for sosial dumping, urettferdige arbeidsforhold og at de ofte har begrenset tilgang til velferdstjenester. I fjor avdekket vi over 200 utnyttelsesforhold. Manglende norskkunnskaper var noe de hadde til felles. Derfor savner vi konkrete tiltak som handler om språk i regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. I planen står det at regjeringen vil sikre god opplæring i språk, samfunnskunnskap og sikkerhet for utenlandske arbeidstakere og flyktninger slik at de blir i stand til å ivareta sine plikter og rettigheter i arbeidslivet.

Forebyggende informasjonsarbeid

Dette følges ikke i tilstrekkelig grad opp i statsbudsjettforslaget. Selv om det settes av mer penger til norskopplæring til innvandrere neste år, står ikke dette i samsvar med utfordringene og behovene. Vi kan heller ikke se at det satses spesielt på informasjonsarbeid som skal forebygge utnyttelse i arbeidslivet. Derfor ber vi om at det i statsbudsjettet for 2023 settes av øremerkede midler til forebyggende informasjonsarbeid, og at norskopplæringsordningen styrkes ytterliggere.

Håper på gjennomslag

I tillegg oppfordret vi Arbeids- og sosialkomiteen om å allokere øremerkede ressurser til sivilsamfunnet knyttet til handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Ideell sektor vil og kan spille en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, med å spre informasjon og å følge opp sårbare grupper. I møte med innvandrere erfarer vi at urovekkende mange snakker lite norsk, har begrenset forståelse for det norske systemet og mangler nettverk til å kunne kreve sine rettigheter og delta på like vilkår i arbeids- og samfunnsliv. Dette til tross for at mange har bodd og arbeidet her i årevis.

Språkferdigheter er nøkkelen til integrering, og viktig for å bygge tillit mellom utenlandske arbeidstakere og myndigheter. Men også for å øke forståelsen av norsk arbeidsliv, og betydningen av å være fagorganisert. Det igjen vil senke terskelen for de som blir utnyttet i å melde ifra til myndigheter og kontrolletater. Vi håper på et språkløft for innvandrere i revidert nasjonalbudsjett.