Caritas er skuffet over at Regjeringen igjen bryter løftet om 1% av våre inntekter skal gå til bistand. Vi er også skuffet over at Norge, nok en gang, er nest største mottager av de norske bistandsmidlene.

Caritas arbeider både med internasjonal bistand og for flyktninger i Norge. Vi er glade for mer finansiering til flyktninger i Norge, men det er dypt problematisk at dette belastes bistandsbudsjettet, som har fattigdomsbekjempelse internasjonalt som hovedformål, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, i Caritas Norge.

«Budsjettvinnerne» i bistandsbudsjettet for 2025 er Ukraina og Norge, som mottar 21,8 % av den samlede bistanden. I Norge er kostnadene relatert til flyktningekostnader i norske kommuner, i stor grad forårsaket av krigen i Ukraina. Caritas anerkjenner at norske kommuner gjør en uvurderlig innsats i å ivareta og bosette mennesker som søker tilflukt fra krig og forfølgelse.

I praksis er det de mest sårbare i verden som betaler for vår solidaritet med folket i Ukraina. Det er ingen tvil om at det er helt korrekt å støtte Ukraina, en støtte som bør økes ytterligere, men det er svært problematisk at det gjøres på bekostning av mennesker med enda større humanitære behov, sier Joys.

Caritas er glade for at potten til matsikkerhet økes med omkring 200 millioner kroner.

Kampen mot sult og for bærekraftige matsystem er avgjørende for at vi skal nå bærekraftsmål 2. Dette skulle bare mangle, gitt at behovene er så store og norske inntekter så høye, sier Joys.

Krigene i Ukraina og Midtøsten skaper enorme lidelser og en katastrofal økning i humanitære behov. De føyer seg inn i et globalt utvikling med flere konflikter som har tvunget 117 millioner mennesker på flukt, inkludert Sudan der nå 25 millioner mennesker er avhengig av nødhjelp for å overleve som følge borgerkrigen som brøt ut i april 2023.

Det er totalt uforstående at Norge igjen velger å bryte løftet om 1%-målet i en tid preget av så mange kriser, samtidig som vi drar økonomisk fordel av disse krisene ved økte energipriser og økt produksjon av militært utstyr. Norge er kjent som et fyrtårn innenfor internasjonal solidaritet. Men dette budsjettforslaget sender svært negative signaler til de aller mest sårbare som er hardest rammet av sult, klimaendringer og økonomiske kriser, sier Joys.

Gapet mellom humanitære behov og humanitær finansiering øker. I første halvdel av 2024 var bare 16% av behovet dekket.

Humanitær respons redder liv og finansieringen må reflektere behovene, men bare politikk kan løse de humanitære krisene. Vi trenger en massiv investering i forebygging av konflikter, i konfliktreduserende tiltak, og i konfliktløsing. Dette er dessverre overhodet ikke reflektert i budsjettet, sier Caritas Norges generalsekretær.

Vi er samtidig glade for at regjeringen vektlegger sammenhengene mellom nødhjelp, langsiktig bistand og fredsarbeid. Da er det pussig at Norge kutter i posten for fred og forsoning med et betydelig beløp i en allerede beskjeden bevilgning.

For ytterligere kommentarer:

• Generalsekretær Ingrid R. Joys, telefon 402 15 132
• Utenlandssjef Tale Hungnes, telefon 958 33 431