Da Boko Haram inntok den nordøstlige delen av Nigeria i juli 2009 var Caritas allerede til stede. Gjennom sitt nettverk kunne de respondere raskt på den humanitære krisen som oppsto, og som fortsatt er prekær.

– Vi har oppnådd mye og hjulpet hundretusenvis av mennesker siden samarbeidet med Caritas Norge startet i 2017. Det er vi takknemlig for. Det er vi ikke overfor Nigerias regjering, som vanskeliggjør det humanitære arbeidet og livene til folk flest.

Det var ett av hovedbudskapene fra Caritas Nigerias generalsekretær, Fr. Uchechukwu Obodoechina, visegeneralsekretær Fr. Peter Babangida Audu og programansvarlig Adie Michael Agidah da de møtte norske myndigheter i midten av august.

Etter fjorten år med væpnet konflikt i de nordøstlige delstatene Borno, Adamawa og Yobe har ikke situasjonen bedret seg, snarere tvert imot, sier generalsekretær Obodoechina.

En viktig årsak er den systematiske korrupsjonen som gjennomsyrer Nigeria – fra regjeringen til myndighetspersoner på bakken. Den væpnede konflikten har blitt en politisk sak som holdes i live for maktelitens vinning. Det får store konsekvenser for befolkningen og organisasjoner som Caritas. Tall fra FN viser at to millioner mennesker er internt fordrevet, og at 7,9 millioner trenger humanitær hjelp.

– Vi er svært bekymret for situasjonen. Den siste tiden har angrep fra væpnede grupper på sivile og humanitære aktører gjort jobben vår vanskeligere og farligere, sier generalsekretær Fr. Uchechukwu Obodoechina.

Sendes hjem uten beskyttelse

Han forteller videre at millioner av internt fordrevne også har måtte forlate leirene de har søkt beskyttelse i, etter at regjeringen stengte 90 prosent av dem.

Mennesker som har blitt fordrevet fra hjemmene sine sendes nå hjem uten noen form for beskyttelse og bort fra organisasjonene som kan hjelpe. Hvorfor velger regjeringen å gjøre dette? Jo, det handler nok om å skåre politiske poeng, tilføyer programansvarlig Adie Michael Agidah.

Nå driver Caritas, sammen med FNs humanitære organisasjon (OCHA), aktivt påvirkningsarbeid for å overtale myndighetene til åpne leirene igjen.

Vi forteller om konsekvensene. At det er for farlig å vende hjem, og at mange av de internt fordrevne blir værene i lokalsamfunnene rundt leirene. Det øker presset og konkurransen om ressursene, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere.

På toppen av dette har myndighetene innført restriksjoner og direktiver på nødhjelpen, for å få mer kontroll over bistanden som gis. Det gjør jobben vår vanskeligere, sier generalsekretæren.

Utøver makt

Når jeg spør hvorfor det er slik, får jeg til svar at regjeringen vil markere at de har makt – også overfor humanitære aktører.

Det er en oppfatning blant de statsansatte at organisasjonene tar jobbene deres, og at vi tjener penger på systemet. I tillegg handler det om integritet. Caritas og andre humanitære organisasjoner går ikke via dem, men er selvstendige aktører som skal jobbe uten innblanding fra myndighetene. Men nå forsøker de å hindre at det skjer.

Når ut der få andre har tilgang

– Selv om det er mange utfordringer, drar Caritas nytte av sitt lokale nettverk. Det gir dem noen fordeler som de internasjonale organisasjonene mangler.

Vi er til stede over hele landet, og samarbeider med lokale myndigheter og menigheter som deler viktig informasjon om sikkerhetssituasjonen. Det kan ha bidratt til at ingen av våre hjelpearbeidere er drept eller kidnappet, slik enkelte organisasjoner har erfart. De stridene partene i konflikten kjenner ingen grenser, og er en like stor trussel for alle, sier programansvarlig.

Caritas hjelper også befolkningen i områder der få andre organisasjoner har tilgang, som de nordøstlige delstatene. Mangeårig konflikt, klimaendringer og matmangel gjør nøden stor. Vi har et spesielt fokus på å hjelpe underernærte barn under fem år, gi folk tilgang til rent vann, opplæring i konflikt- og voldsforebygging, samt styrking av levekår gjennom inntektsgivende aktiviteter.

– Med støtte fra Utenriksdepartementet og private givere har vi til nå hjulpet mellom 50 000 – 60 000 mennesker årlig. Nå søker vi om å trappe opp innsatsen slik at enda flere kan få beskyttelse og styrket sine levekår.