I snart tre år har Ukraina vært rammet av en fullskalakrig. Det påvirker også julefeiringen i millioner av hjem. 

Krigen tærer på de fleste. Familier er splittet, mange har mistet en kjær, fått hjemmet sitt ødelagt eller lever med skader og traumer. Levebrød har gått tapt og økonomien skranter. Og nær halvparten av innbyggerne på 37 millioner trenger humanitær hjelp for å klare seg. Midt oppe i alt det vonde kommer julehøytiden. Før krigen ble byer og tettsteder pyntet med juletrær, lys og dekorasjoner. Julemarkeder og festivaler skapte også stemning. Slik er det kanskje fortsatt i hovedstaden Kyiv og andre store byer, men langs frontlinjen i Øst – der krigen herjer mest – vil nok ikke julen være like synlig.

Mangler vann og varme

Tusenvis av hjem er skadet eller ødelagt, også sykehus og skoler. Og ikke minst viktig infrastruktur for vann, strøm og varme. Derfor varsles det nå at denne vinteren vil bli den verste siden februar 2022.  Hardest rammet er landsbyene langs frontlinjen i Øst-Ukraina. Å feire jul i hus der kulden siver inn gjennom hull i vinduer eller tak, blir røft. Uten elektrisitet og vann blir det vanskelig å lage mat og skape hygge. For tusenvis av ukrainere er dette realiteten.  

Bryter med russiske tradisjoner

Denne julen blir den andre der de som tilhører den ortodokse kirken feirer jul 25. desember som resten av Vesten.  I fjor vedtok regjeringen en lov som gjør at alle skal feire jul da, og ikke 7. januar.  Dette for å bryte med den russiskortodokse tradisjonen i tråd med juliansk kalender – til gregoriansk kalender og vestlige lands tradisjoner. Da loven ble vedtatt uttalte et katolsk ektepar til Reuters at loven kunne bidra til å styrke landet i en vanskelig tid, og være et symbol på gjenfødelse av tradisjoner.  

Tolv retter på bordet

Krigen herjer ikke like mye over hele landet, så en del vil nok feire slik de alltid har gjort. På julaften 24. desember samles familier seg til Sviata Vecheria – også kalt hellig middag. Forberedelsene starter ved morgengry, og middagen inntas etter at den første stjernen har vist seg på himmelen. Måltidet består av tolv retter, som symboliserer de tolv disiplene, og hovedretten er Kutia – kokt hvete blandet med valmuefrø og honning.  

Første juledagsmorgen 25. desember hilser man hverandre med å si «Kristus er født!» og «La oss prise ham!» Deretter går familiene i kirken for julebønn, før man besøker nære og fjerne slektninger.