ARENDALSUKA: Caritas inviterte i går til debatt i Arendal om hvordan sivilsamfunnsorganisasjoner kan bidra til å øke tilliten innvandrere har til offentlige tjenester. Dette var det første av flere arrangementer i vår regi under den politiske festivalen i sørlandsbyen denne uka.

Likeverdige offentlige tjenester handler om at alle skal ha den samme tilgangen til offentlige tjenester, uavhengig av bakgrunn. Slik er det dessverre ikke alltid. Ansatte og frivillige i Caritas møter hver dag, ved våre ressurssentre i Oslo og rundt omkring i Norge, innvandrere som sliter med å orientere seg i samfunnet eller med å forstå informasjon fra offentlige etater. I 2023 hadde vi i overkant av 40 000 besøk på landsbasis og over 20 000 individuelle veiledninger. En tredjedel av alle spørsmålene vi får er knyttet til NAV og langt flere handler om offentlige tjenester generelt.

Forslag til ny integreringspolitikk

Regjeringen kom i vår med forslag til ny integreringspolitikk og derfor ønsket vi å ta denne samtalen nå om rollen Caritas og andre organisasjoner spiller som brobyggere og døråpnere mellom folk som er nye i Norge og NAV, UDI og andre offentlige etater.

Tillit er Norges gull. Det er det som gjør Norge til et svært godt land å leve i. Tillit var i grunnen det som gjorde at vi under pandemien satt inne og ventet på at Bent Høie skulle slippe oss ut. Tillit er ferskvare og må pleies, vedlikeholdes og styrkes. Tillit er avgjørende for demokratiet. Det påvirker hvordan mennesker møter hverandre og hvordan de møter og møtes av systemet. Mangel på tillit kan ha store konsekvenser både for enkeltmennesker og for samfunnet, sa generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys da hun ønsket velkommen.

Ønsker seg «hotline» til NAV

Vi viste også en video med intervjuer av våre frivillige som fortalte om sine erfaringer med NAV både som nye i Norge og som veiledere for andre innvandrere. I tillegg kom de med en oppfordring til NAV om å opprette en «hotline» for organisasjoner som Caritas og andre som veileder innvandrere, slik at hjelpen vi tilbyr kan bli enda mer effektiv.

Med oss på dette arrangementet hadde vi i tillegg Jon Horgen Friberg, forsker i FAFO, Sonja Skinnarland, arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjetil Vevle, statssekretær i regjeringen Støre fra Arbeiderpartiet og Ida Lindtveit Røse, stortingspolitiker for Kristelig folkeparti. Herdis Nundal, leder for avdeling for nasjonalt arbeid og migrasjon i Caritas, var moderator.

De som kan minst norsk er minst fornøyde

Friberg innledet med en gjennomgang av relevant forskning. Han fortalte at det er de innvandrerne som kan minst norsk og har lavest utdanning som er minst fornøyd med NAV. De syns det blir for liten tid til personlig oppfølging, opplever å ha liten innflytelse på egen situasjon eller sak og mange opplever at tiltakene NAV setter i gang ikke er nyttige for dem. Friberg understreket imidlertid at mange av de innvandrerne som har en kombinasjon av yrkesopplæring og norskopplæring er fornøyde. Han mente tolketjenester, språktrening og digital opplæring er løsningen.

Slik som det er nå, har det i tillegg til frivillige organisasjoner også vokst frem et marked av usynlige hjelpere. Noen av disse tar seg godt betalt for å hjelpe innvandrere med å få tilgang til velferdsgoder som de har rett på, men som det er vanskelig for dem å få tilgang til.

Vil ha mer arbeidsrettet integrering

Statssekretær Vevle (Ap) syns det ble vel mye svartmaling og minnet om at det er mye av integreringsarbeidet som går veldig bra.

Flere barn av innvandrere går i barnehage og fullfører skolen. Og flere innvandrere enn tidligere er sysselsatt. Dessverre har alt for mange innvandrere fremdeles dårlige levekår og boforhold. Derfor er det viktig å diskutere integrering, hvordan vi gjør det. Vi må få mer arbeidsrettet integrering, sa han og la til:

Men vi må også huske på at læringskurven ved mange av NAVs lokalkontor har vært bratt, kanskje er det første gang de jobber med flyktninger.

Viktig å styrke organisasjonene

Ida Lindtveit Røse (KrF) sa hun hadde forståelse for at informasjonen fra NAV kunne være vanskelig å forstå for innvandrere.

Informasjonen fra NAV er veldig komplisert og formell. Det er krevende å forstå for oss som kan norsk også, samtidig må man ha forståelse for at NAV har et regelverk å forholde seg til og må henvise til lovtekstene. Vi som er norske har gjerne noen i vårt nettverk vi kan spørre og hjelp. Innvandrere har ikke dette og da må Caritas og andre være nettverket, så derfor er det viktig å styrke dette arbeidet.

NAV skal oftere bruke tolk

Sonja Skinnarland fra NAV sa at de jobber kontinuerlig for å forbedre språket. Hun viste til at digitaliseringen som har skjedd siste årene har til hensikt å frigjøre tid for veilederne til å hjelpe mer dem som trenger det mest.

Vi tar selvkritikk på at vi tidligere ikke har vært flinke nok til å bruke tolk. Dette skal bli bedre nå. Dessuten jobber vi med å gi dem som jobber i NAV flerspråklig og kulturell kompetanse. Men vi trenger likevel samarbeidet med organisasjoner som Caritas, sa hun.