I forbindelse med verdens flyktningdag 20. juni, ber vi europeiske ledere om å sikre at retten til å søke asyl i Europa opprettholdes gjennom et forbedret asylsystem som setter menneskers rettigheter i sentrum.

Dette starter med å sikre flyktninger trygge og lovlige veier til beskyttelse, verdige mottaksforhold og god integrering i vertslandet. Det skriver Caritas Europa i en uttalelse.

Globalt var mer enn 108 millioner mennesker på flukt i 2022 på grunn av krig, forfølgelse, tørke og flom. Dette er en dyster rekord som bl.a. omfatter mer enn åtte millioner på flukt fra krigen i Ukraina. Mer enn 4,4 millioner venezuelanere som har forlatt landet på grunn av kombinasjonen politisk, sosioøkonomisk og humanitær krise. Og mer enn 1,3 millioner kongolesere som har krysset grensen til andre afrikanske land, mens 6,2 millioner er internt fordrevet på grunn av angrep fra væpnede grupper. I fjor kom de fleste asylsøknader til EU fra syrere og afghanere.

Tvunget på flukt

Å flykte og forlate alt er ofte ikke et valg, men det eneste alternativet for en trygg fremtid. Det er derfor ikke overraskende at FNs tema for årets flyktningdag er «Hope away from home». Men å nå et trygt sted innebærer ofte å legge ut på en farlig reise. For flere hundre flyktninger endte det nylig fatalt i Middelhavet da den overfylte båten de var om bord i veltet utenfor Hellas.

Til tross for slike tragedier, anslår FN at flere hundre tusen vil forsøke å komme seg over samme hav i 2023. Dette bekymrer oss, og bør være en vekker for de som skal avgjøre reformen av EUs asylsystem. Vi har ingen tid å miste. Det haster med å garantere flyktninger trygge og lovlige veier til beskyttelse, slik som humanitære visa eller ved å ta imot flere kvoteflyktninger. I tillegg må det settes en stopper for bruk av vold og såkalte pushbacks.

Frykter mer internering

Vi ber europeiske regjeringer om å opprettholde flyktningers rett til å krysse grenser og søke asyl i Europa. I forbindelse med reformen av EUs asylsystem, gjøres det dessverre forsøk på å fjerne denne retten. Hvis de får viljen sin, vil mennesker som trenger beskyttelse ikke komme lenger enn til grenseområdene mens asylsøknaden behandles og eventuelle avslag håndteres med rask retur.

Caritas frykter at dette vil føre til omfattende internering og overfylte leire ved EUs ytre grense, slik vi har sett tidligere med de uverdige mottaksforholdene på de greske øyene, som Moria.

Kvoteflyktninger – en god løsning

Myndighetene i europeiske land må respektere og følge den internasjonale flyktningretten ved å sikre gode asylprosedyrer og verdige mottaksforhold. Vi forventer også større ambisjoner når det gjelder mottak av kvoteflyktninger.

Å nå et land der man kan be om asyl er bare første skritt på en lang reise før man fullt ut kan delta i og bidra i samfunnet i vertslandet. Da Russland gikk til fullskalakrig på Ukraina, utløste det et midlertidig beskyttelsesdirektiv. Det viste at politikerne kan handle raskt når viljen er der. Nå er det på tide å bygge videre på denne solidariteten og kopiere god praksis for å sikre en verdig velkomst, men også tilgang til grunnleggende rettigheter og tjenester for alle mennesker som trenger beskyttelse, uavhengig av opprinnelsesland.