Caritas er til stede der de humanitære behovene er størst og ser med fortvilelse at viljen til å hjelpe minker for hvert år. Ved å satse på lokalt ledet og helhetlig innsats kan trenden snus.

Det anslås at 300 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp og beskyttelse i 2024 som følge av konflikter, klimaendringer, dyrtid og andre årsaker. Ikke alle vil få hjelp, men målet til FN er å nå ut til 180 millioner i 73 land. Det vil koste verdenssamfunnet mer enn 46 milliarder USD. Men utsiktene ser ikke lyse ut. Sammenlignet med samme periode i fjor har internasjonale donorer gitt 35 prosent mindre i støtte i år. Dette føyer seg inn i en trend der viljen til å gi minker, mens behovene øker. En viktig årsak er ringvirkningen av Ukraina-krigen, og at vestlige land prioriterer egne nærområder.

Mange kriserammede land

Samtidig har knapphet på ressursene bidratt til flere konflikter, noe som driver folk på flukt og skaper sultkriser. I Gaza trues halvparten av befolkningen av hungersnød, mens mer enn sju millioner mennesker i Sør-Sudan er i fare for akutt matmangel. I de nordlige delene av Nigeria er nær 4,4 millioner barn rammet av akutt underernæring, mens 46 prosent av befolkningen i Den sentralafrikanske republikk er ekstremt sårbare, og den humanitære bistanden de får er ikke er nok til å dekke basale behov.

Fortsatt lever millioner av mennesker i nød som internt fordrevet etter mange års krigføring i Syria. De er avhengig av hjelp for å overleve og gjenoppbygge hjemmene sine. Det samme gjelder Ukraina, der nær halvparten av befolkningen trenger humanitær hjelp. I Venezuela bugner butikkene av varer, mens millioner av mennesker sulter på grunn av sanksjoner og høye priser. Listen over kriserammede land er uendelig lang, og vi nevner noen av de vi selv er involvert i, gjennom lokale Caritas-organisasjoner.

Utviklingen må snus

Til sammen levde 238 millioner mennesker i akutt matkrise i 2023, og det forventes at tallet vil stige i årene som kommer. Utviklingen må snus. Nå legges den nye norske humanitære strategien snart frem. Vi mener at regjeringens visjon og hovedprioriteringer bør være å sikre lokalt ledet og helhetlig innsats. Og med sin kompetanse og erfaring, samt tillit i FN-systemet, har Norge gode forutsetninger for å ta et globalt lederskap i kampen mot sult.

I en tid der behovene øker og givergleden minker, er det viktigere enn noen gang at regjeringens satsning på matsikkerhet videreføres og forsterkes – i form av finansiering av responser på akutte kriser og forebygging av fremtidige kriser.

Satsning på lokale aktører

Tilnærmingen må være helhetlig, også i akutte kriser, med mål om å styrke langsiktig matsikkerhet og fremtidig beredskap. Det igjen fordrer bredere satsning på lokale aktører og lokalt ledet innsats, der det er mulig. Konkret handler dette om å støtte lokal matproduksjon, foredling og kommersialisering ved å overføre kompetanse til småskalabønder, samt gi de tilgang til teknologi, yrkes- og jordbruksutdanninger. Målet er å gjøre landene i stand til å kunne produsere med bedre kvalitet, bli konkurransedyktige, og på sikt kunne etablere bedrifter og skape arbeidsplasser.

Ved å gjøre land rammet av humanitære kriser, mer selvhjulpne og bedre rustet til å håndtere fremtidige utfordringer, vil behovet for internasjonal donorhjelp også avta. I en tid preget av økte behov og mindre vilje til å gi er forebygging viktigere enn noen gang. Det vil lønne seg – både på kort og lang sikt.