Kjøkkenhager gir gode resultater
Gjennom våre matsikkerhetsprosjekter i Afrika, Asia og Latin-Amerika har vi bidratt til bedre levekår for 406 818 medmennesker de siste fem årene.
Vi lever i en utfordrende tid preget av tre kriser – krig, klimaendringer og økonomiske nedgangstider. Fattigdommen øker og tvinger stadig flere ut i sult. Det gjør arbeidet vårt viktigere enn noen gang.
Målet i prosjektene har vært å hjelpe småskala bønder og deres familier ut av fattigdom og sult ved å gjøre dem i stand til å produsere mer mat, selge produktene for en bedre pris på markedet og styrke motstandskraften deres når tørke, flom og konflikt rammer.
Prosjektene er gjennomført i åtte av våre samarbeidsland – Zambia, Uganda, DR Kongo, Mali, Niger, Nigeria, Sri Lanka og Colombia.
Det er oppnådd svært gode resultater, til tross for krevende kontekster. I landene der fattigdom og sult har økt drastisk de siste årene har deltagerne i våre prosjekter ikke bare vært skånet, men de har klart å blomstre. De spiser flere og mer næringsrike måltider, og inntektene har økt.
Tale Hungnes, utenlandssjef i Caritas Norge
Bedre levekår i krisetid
Ett av prosjektene er gjennomført på Sri Lanka som har gjennomgått sin verste økonomiske krise. Underinvestering i lokal matproduksjon og importavhengighet er to utløsende årsaker.
I mangel på valuta ble det innført importforbud av kunstgjødsel over natten. Bønder ble bedt om å bruke lokal organisk gjødsel, nærmest over natta og uten opplæring, som bidro til omfattende avlingssvikt og matmangel i et land som har alle forutsetninger for å kunne brødfø egen befolkning. Dermed måtte mat importeres, og inflasjon på mat skjøt i været.
Den økonomiske krisen fører til at mange sliter med å livnære seg som følge av færre strøjobber. Samtidig har levekostnadene økt betraktelig. Selv basisvarer som ris og belgfrukter har blitt for dyrt for mange. Dette tvinger folk til å spise mindre og en alvorlig sultkrise truet.
– Til tross for store utfordringer har vi, gjennom våre programmer på Øya, bidratt til å øke levekårene til 28 600 familier, nærmere bestemt 142 000 personer. I snitt var 95 prosent av deltakerne matusikre da prosjektet startet i 2018. Fem år senere er tallet redusert til 14 prosent. I samme periode økte antall førskolebarn med tilgang til ernæringsrik mat fra 25 til 83 prosent.
Tale Hungnes, utenlandssjef i Caritas Norge
Kjøkkenhager og selvhjelpsgrupper
En viktig suksessfaktor har vært muligheten til å dyrke mat i egen hage og kjøkkenhager. Det samme gjelder opprettelsen av 2838 selvhjelpsgrupper, som har fungert som spare- og låneforeninger. Det igjen har gitt deltakerne bedre kredittilgang, mulighet til å investere i produksjonen og renteinntekter.
Kjøkkenhagene finner vi i igjen i alle prosjektene våre og er sterkt medvirkende til de gode resultatene vi har oppnådd. I disse, som hovedsakelig drives av kvinner, har man produsert nok og næringsrik mat til å brødfø hele familien og også produsert overskudd som kunne selges.
Ved å bruke lavteknologiske vanningssystem har de ikke blitt rammet av tørke og har vært beskyttet for flom, slik som mange andre har blitt i løpet av de siste fem årene. Kjøkkenhagene har også gitt kvinnene egne inntekter og større økonomisk frihet som de har investert i barna og i deres skolegang.
Tale Hungnes, utenlandssjef i Caritas Norge
Resultater fra 2018 – 2023:
- 27 prosent reduksjon i underernæring hos barn under fem år.
- Økning i skoledeltagelse på 16 prosent.
- 46 prosent reduksjon matusikkerhet.
- Antall husholdninger som har gått fra to til tre måltider per dag har økt med 62 prosent.
- Antall husholdninger med variert diett har økt med 46 prosent.
- 79 prosent av husholdningene har økt sine inntekter, og 92 prosent har tilgang til kreditt.
- 83 prosent av husholdningene har tatt i bruk klimasmarte landbruksteknikker, noe som har bidratt til en langt mer bærekraftig matproduksjon.