Fra juni til november vil sultkrisen i 22 land forverres ytterligere, bl.a. som følge av Sudan-krisen og El Niño, advarer FN. Den humanitære innsatsen må trappes kraftig opp.

Landene med den mest prekære situasjonen er Afghanistan, Nigeria, Somalia, Sør-Sudan, Burkino Faso, Haiti, Mali og Sudan. Viktige årsaker er konflikter internt i landene, økonomiske kriser som følge av inflasjon og økte priser, og klimaskapte katastrofer.

Nå vil Sudan-krisen og fenomenet El Niño bidra til en forverring av situasjonen, ifølge FNs matvareprogram (WFP) og mat- og landbruksorganisasjon (FAO) som står bak rapporten Hunger Hotspots.

– Denne rapporten gjør det klart for oss at vi må handle nå for å redde liv, hjelpe folk til å håndtere klimaendringer, og forhindre hungersnød. Hvis ikke blir konsekvensene katastrofale.

Cindy McCain, direktøren i WFP

Meteorologer spår at effekten av El Niño vil merkes fra midten av 2023, med 82 prosent sannsynlighet. Det vil innebære mindre nedfør i områder som er hardt rammet av tørke fra før av, som deler av Mellom-Amerika, Sahel og Afrikas horn.

Langsiktig og bærekraftig hjelp

Caritas jobber humanitært i alle de berørte landene, og samarbeider med WFP i noen av dem. Vi er ekstremt bekymret for situasjonen.

– Den negative utviklingen viser behovet for å tenke mer langsiktig i det humanitære arbeidet. Spesielt i komplekse og langvarige kriser som landene står i. Fra dag én må bærekraft være et mål, noe mange internasjonale donorer ikke legger til rette for i sin nødhjelpsrespons.

Tale hungnes, utenlandssjef i caritas norge

I tillegg til å gi kortsiktig nødhjelp, jobber vi langsiktig. Et viktig mål er å sikre befolkningen stabil og bærekraftig tilgang til mat.

– Gjennom økt matproduksjon bidrar vi til reduksjon i feil- og underernæring, investeringer i lokalt næringsliv og inntektsbringende aktiviteter i samfunnet.

tale hungnes, utenlandssjef i caritas norge

Hun legger til at formålet er å gjøre lokalsamfunn og befolkningen mer motstandsdyktige når neste krise inntreffer.

Underfinansiering

Underfinansiering er en trend i den globale humanitære responsen.  Økte priser på mat og energi, som følge av krigen i Ukraina, har gjort at internasjonale donorer prioriterer egne nærområder. Ta for eksempel Nigeria. Ifølge FNs humanitære responsplan for Nigeria i 2023 er det behov for 1,3 milliarder dollar for å gi livreddende hjelp til seks millioner mennesker i landet. Hittil er bare 16 prosent innfridd.

– Vi er svært bekymret for situasjonen og ber norske myndigheter om å bidra mer i spleiselaget for å dekke de enorme humanitære behovene.

tale hungnes, utenlandssjef i caritas norge

Hvilke land haster det å hjelpe?

I Afghanistan, Nigeria, Somalia, Sør-Sudan, Haiti, Burkina Faso, Mali og Sudan er sultkrisen på et katastrofalt nivå.

Andre land som står i fare for en forverret sultsituasjon er Den sentralafrikanske republikk, DR Kongo, Etiopia, Kenya, Pakistan, Syria, Myanmar, Libanon, Malawi og Sentral-Amerika (El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua).