Selv om Janusz har bodd, jobbet og skattet til Norge i sju år har han fortsatt ikke rett på fastlege og andre velferdsgoder. Vi håper han og alle i tilsvarende situasjon ivaretas i vår fremtidige integreringspolitikk.

Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere er utbredt i norsk arbeidsliv. Ekstra utsatt er blant annet arbeidsinnvandrere fra EØS-land som ikke er registrert som bosatt, og står utenfor mange velferdstjenester som er tilgjengelige for alle andre arbeidstakere. Noen fellestrekk går igjen. De er ofte ansatt på korte kontrakter gjennom bemanningsbyrå, er i en vanskelig økonomisk situasjon, og har ikke krav på introduksjonsprogram, eller norskopplæring.

Mange av de nyankomne er i den mest utfordrende etableringsfasen i et nytt land – med et stort informasjonsbehov og ekstra sårbare for utnyttelse. Samtidig er vår erfaring at en stor andel av de som regjeringen omtaler som pendlere på korttidskontrakter har bodd og jobbet i Norge i flere år allerede.

Utestengt fra velferdstjenester

En av de det gjelder er Janusz som ikke fikk informasjon om sine rettigheter da han kom til Norge for sju år siden. Han er fortsatt ikke registrert bosatt og folkeregistrert, og har dermed ingen rett på fastlege og andre velferdstjenester. Ved behov for helsehjelp må han oppsøke legevakten eller privat aktør, og betale en langt høyere egenandel. Han oppsøkte Caritas for å få hjelp til å kreve erstatning fra arbeidsgiver etter en ulykke som ikke ble rapportert til myndighetene. Men når forsikringsselskapet ba om journal fra fastlegen hadde han lite å stille opp med.

Språkkunnskaper

Han er ikke alene om å erfare dette. Ifølge SSB finnes det rundt 140 000 utenlandske arbeidstakere som ikke er folkeregistrert i Norge. Vi støtter de fleste av forslagene som skisseres i NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon, som nå er på høring i Stortinget, men er bekymret for at situasjonen til ikke-bosatte arbeidsinnvandrere vil forbli den samme. Som uregistrerte stiller de ekstra svakt i en utnyttelsessituasjon.

I oppfølgingen av utredningen vil det derfor være avgjørende å få et bedre kunnskapsgrunnlag om denne gruppen. Videre mener vi at tiltakene som foreslås må utformes slik at de inkluderer innvandrere som i dag står i randsonen av det regulære arbeidsmarkedet og som ikke er formelt bosatt i Norge. Det gjelder blant annet forslaget om en lovfestet rett til norskopplæring og samfunnskunnskap.

Arbeidsgivere slipper unna

Mange av de som kommer til oss, gjør det fordi de trenger hjelp med en useriøs arbeidsgiver. Til felles har de manglende norskkunnskaper og kjennskap til plikter og rettigheter som arbeidstaker. Sakene handler om alt fra lønn, overtidsbetaling og feriepenger som ikke blir betalt – ofte i kombinasjon med trusler, usaklig oppsigelse, urapporterte yrkesskader eller andre lovbrudd. I fjor avdekket vi 125 utnyttelsesaker. Av disse handlet 80 om lønnstyveri, og hittil i år har vi allerede registrert rundt 60 slike saker.

Selv om lønnstyveri er kriminalisert er vår erfaring at de fleste arbeidsgivere slipper unna, mens politiet henlegger og henviser til Forliksrådet. I Oslo er pågangen så stor at ventetiden på et forliksmøte kan være på opptil et år. Og det er kun de som er ressurssterke og har god nok dokumentasjon som tør å ta saken videre. Svake norskferdigheter og høye dokumentasjonskrav gjør at de aller fleste gir opp.

Lytt til organisasjonene

Kampen mot sosial dumping er viktig for regjeringen. Det er bra, men en plan er ikke nok. På «Svart økonomikonferanse 2023» ble det etterlyst fortgang i arbeidet og konkrete tiltak. Vi forventer at straffeloven følges, og at rettshjelpsloven endres i tråd med rettshjelpsutvalgets forslag slik de som utnyttes får reel mulighet til å fremme sin sak. Det må også settes av mer ressurser til Arbeidstilsynet og andre offentlige instanser som har myndighet til å følge opp sakene. Dette er tiltak som får støtte i NOU-en, og vi håper politikerne vil gjøre det samme.

I tillegg håper vi på et kompetanseløft på integrering av arbeidsinnvandrere, og her kan organisasjoner som er i kontakt med målgruppen bidra med kunnskap og erfaring. Dette påpekes også i KPMGs evaluering av etatssamarbeid mot sosial dumping. Forslagene i NOU-en gir håp om bedring, men forutsetter at alle ivaretas – også de som ikke er formelt bosatte.